Retusjerte skjønnhetsidealer

Er det slik at retusjert reklame fører til økt kroppspress og usunne kroppsidealer?

Representanter fra ungdomspartiene Unge Venstre og Kristelig Folkeparti Ungdom fortsetter duelleringen på Si ;D i dag. Vil vi ha et samfunn hvor retusjering av reklame alltid er tillatt, eller må vi kreve strengere merking av bilder?

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Alltid de tynneste og peneste?

Kroppspresset mot ungdom i dag er et stort problem som vi må ta tak i. Er en av løsningene å kreve merking av retusjert reklame?

I dag er nesten all reklame retusjert på en eller annen måte. Skal vi nå kreve at man må merke absolutt alle reklamebilder, eller hvor bør egentlig grensen gå? Må matvareindustrien også informere om at de har fikset på utseende til sine produkter? Om alle reklamebilder må merkes, er faren at merkingen til slutt blir usynlig for forbrukerne og da er man tilbake til start.

Matilde Monsen (21)

Umulig på sosiale medierSelv uten retusjering tror jeg reklamebransjen vil finne nye måter å fremstille det perfekte på, og at de fortsatt vil bruke de tynneste og peneste for å selge produktene sine.

Blant unge er deling av bilder på sosiale medier veldig vanlig. Bilder på Facebook, Twitter, Instagram, Tumblr og tusenvis av blogger har stor påvirkningskraft. Disse bildene kan også være retusjert, men et krav om merking av bilder på internett vil være helt umulig å håndheve.

Ingen «quick fix»

Usunt kroppspress og spiseforstyrrelser er et sammensatt problem. Selv om retusjerte reklamebilder kan bidra, er det også andre ting som ligger bak. Da er det viktig å sørge for at skolehelsetjenesten kan ha en åpen dør for dem som trenger hjelp, og at helsesøster har tid til å drive forebyggende arbeid.

For en politiker som ønsker å virke handlekraftig er det lett å ta til orde for et nytt forbud, men det er neppe en «quick fix». Endringer i folks holdning til kropp og utseende, og større bevisstgjøring i selve bransjen vil være mer virkningsfullt i det lange løp.

Hvem skal beskyttes?

Hver uke henges det opp nye reklameplakater av de perfekte modellene rundt omkring i byen. Langt lyst skinnende hår, knallblå øyne, høye kinnbein, store pupper, tynn midje og smale solbrune lår. Dette er idealet. Det er slik vi skal se ut for å lykkes.

Det er i alle fall det denne reklamen formidler med det som blir trykket opp i ansiktet vårt. Det vi ikke vet, er at bildet av modellen er redigert og fikset på i flere timer før det var perfekt nok for å presentere høstens undertøysmote.

Ida Lindtveit (20)

Får dårligere selvbildeEn av tre jenter oppgir at de får dårligere selvbilde av å se på motereklame. En tredel av landets trettenåringer ønsker å gå ned i vekt, og halvparten av alle jenter i videregående skole synes de er for tykke. Ungdommer strever daglig med å oppnå en kropp som den de ser på reklamebildet. Mange tar usunne og direkte skadelige metoder i bruk. Det gjør de for å få en kropp som egentlig ikke finnes i virkeligheten, en kropp redigert på en datamaskin. Reklame- og mediebransjen har stor makt og bruker skitne triks for å tjene millioner av kroner. Baksiden av medaljen er at dette går ut over ungdommers selvtillit og psykiske helse.

Helseskadelig

I dag er det lovpålagt at alle sigarettpakker skal ha en synlig advarsel om at tobakk gir alvorlig helseskade. Retusjert reklame er også helseskadelig. Den bidrar til å gi ungdommer dårlig selvbilde. Den bidrar til alvorlige psykiske lidelser. Det er ikke mulig å unngå retusjert reklame. Den er rundt oss på alle kanter. Uansett hvor vi går så er den der. Vi må se den, for den er over alt. Derfor mener jeg at retusjert reklame bør merkes. Det vil gjøre oss bevisste på at det vi ser er falske skjønnhetsidealer, og at det ikke er virkelighet. Hva er det viktigst å beskytte: ungdommers selvtillit og psykiske helse, eller moteindustriens økonomiske interesser?

Matilde Monsen (21)

Ida Lindtveit (20)