Det som skjedde med meg, følger meg hver eneste dag i livet mitt
Jeg står ikke sterk i dag fordi jeg ble mobbet. Dessverre deler jeg og mange andre den samme barndomshistorien.
Dette er første gang jeg forteller om mobbingen til noen andre enn familien min. Jeg har klart meg bra, men dette er ingen solskinnshistorie. Det som skjedde med meg, følger meg hver eneste dag i livet mitt.
Jeg heter Inger Lise, og jeg ble mobbet på barneskolen.
Mange fæle episoder
Utad så det ut som vi var en ganske grei, liten jentegjeng på barneskolen. Men det var bare jeg som følte på hvordan det var når de andre jentene løp fra meg i skolegården, hvordan det var at jeg hadde det best da jeg satt oppe i et av trærne og lekte for meg selv.
Hvordan det føltes da skolen skrev under på et antimobbedokument. Det føltes som å bli dolket i ryggen.
Hvordan det føltes da alle «klassekameratene» mine reiste fra bursdagen min – bare en time etter den startet – for å dra hjem til en annen som bodde i byggefeltet nær meg.
Ryktene fulgte meg
Faren min fortalte at jeg ikke kom noe sted ved å gi opp. At jeg skulle fortsette å reise i bursdagsselskaper til disse menneskene, at jeg skulle fortsette å gå på besøk og leke.
Jeg satt igjen med en råtten følelse hver gang.
Les også Saras (16) sterke historie:
Det var helt i starten av nettmobbingsfasen. Mobbingen fulgte etter meg hjem på mobilen og på Nettby. Ryktene fulgte etter meg på idrettsskolen jeg gikk på.
Spilte syk
Mot slutten av barneskolen hadde mobbingen utviklet seg så sterkt at jeg løy til familien min og sa jeg var alvorlig syk, slik at jeg kunne slippe å reise på skolen. Jeg brukte leppestift til å male en tynn, rød stripe under øynene mine slik at jeg så syk ut.
Foreldrene mine dro meg med til legen, de var veldig bekymret. Jeg ble avslørt da stemoren min smurte en krem på det røde. I dag er jeg veldig glad den boblen brast.
Startet med politikk
På ungdomsskolen begynte jeg så smått med politikk, ble ordfører i de unges kommunestyre, fikk ambisjoner og selvtillit. Jeg startet på videregående og fikk barneskolen mer på avstand. Jeg ble leder i Ungdommens Fylkesting og fikk mine første bestevenner.
Men jeg bærer mobbingen med meg. Jeg blir fryktelig nervøs når jeg skal møte nye mennesker, og jeg deler svært lite av meg selv. Jeg virker som en kald, arrogant person for folk som ikke kjenner meg.
Men jeg har akseptert at det er slik jeg er. Mitt liv har formet meg slik, og jeg er virkelig ikke klar for å fjerne forsvarsmekanikken.
Mange vil bli overrasket
Folk kommer til å bli overrasket over denne historien.
Noen kommer til å føle at de blir anklaget for noe de selv ikke har følt de har tatt noen del i. Noen kommer til å bli overrasket over at jeg bestemte meg for å dele dette på denne måten. Noen kommer kanskje til å få bekreftet det de har fryktet – at de har vært med på å mobbe noen.
Jeg står ikke sterk i dag fordi jeg ble mobbet. Men jeg og mange andre deler den samme barndomshistorien.
Det ikke å gjøre alt i vår makt for å stoppe mobbingen, er en hån mot oss som har vært gjennom det, for dem som går gjennom det akkurat nå, og for fremtidige generasjoner.
Les andre Si ;D-innlegg her:
Inger Lise Pedersen-tangen (19)
