SiD

Den natten vi ble hentet av politiet, endret alt seg | Farida Khurami

  • Farida Khurami (12)
Jeg smiler ikke på ordentlig lenger. Når jeg smiler nå, er det fordi jeg må, skriver Farida Khurami (12).

Si ;D-innlegg: Jeg var ni år. Myndighetene fortalte oss at vi måtte reise tilbake til Afghanistan.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

En gang var jeg ei glad jente. Jeg smilte nesten alltid. Smilene var ekte.

Alt endret seg den natten jeg og familien min ble hentet av politiet.

Jeg heter Farida, og jeg vet hvordan det føles å bli sendt ut av Norge.

Bildet er tatt i Faridas leilighet i Afghanistan.

Jeg var ni år

Andre barn som har opplevd det samme som meg, vet hva jeg snakker om.

Jeg husker datoen fremdeles. 12. februar 2015.

Jeg var ni år. Myndighetene fortalte oss at vi måtte reise tilbake til Afghanistan.

Oppholdstillatelsen vi hadde fått, ble trukket tilbake. Den natten ble livsgleden min til tristhet. Livet mitt ble ødelagt.

Jeg måtte dra fra vennene mine, læreren min og stedet der jeg hadde vokst opp. Jeg måtte dra fra Norge.

Etter jeg kom til Afghanistan, har jeg opplevd mye trist. Vi bor i en liten leilighet jeg ikke tør å gå ut av.

Selv om vi har vunnet mot Utlendingsnemnda i alle rettssaker, får vi ikke komme tilbake.

Det eneste som holder motet mitt oppe, er støttegruppen fra Dokka. De jobber fortsatt for at vi skal få bo i Norge.

Les også

Faridas advokat om UNEs vedtak: «Hjemmesnekret jus på sitt mest graverende»

Vil tilbake

Nå lurer jeg på hvor lenge jeg må vente. Jeg ser på bilder av klassekameratene mine og kjenner at jeg savner dem.

De gangene jeg smiler nå, ser det ikke ut som et ekte smil. Jeg ikke smiler på ordentlig lenger. Når jeg smiler nå, er det fordi jeg må.

Det er umulig å smile på ekte når du ikke vet noe om din egen fremtid.

Jeg lurer på om Utlendingsnemnda egentlig vet hva et barn føler og hvordan det kjennes?

Hvis de visste det, ville de ikke ødelagt et barns liv. Mitt liv.

Man bør ikke ha lov til å ødelegge uskyldige menneskers liv.

Jeg er et menneske som alle andre. Jeg har følelser. Jeg trenger et trygt og godt liv.

Jeg savner det jeg hadde da jeg bodde på Dokka. Jeg savner det jeg var glad for og godheten til menneskene rundt meg.

Det er trist å tenke på at jeg kanskje ikke får kjenne på den følelsen igjen.


Les mer om

  1. Si ;D