Abort må debatteres uten truende pekefingre og religiøse overbevisninger | Anne Sofie Rønnfeldt
Si ;D-innlegg: Du vet ikke hva som er best for meg!
Problemet jeg har med Solveig Bognøys artikkel torsdag, og flere andres måte å delta i abortdebatten på, er at de påberoper seg retten til å ta valg på vegne av andre.
Den etiske debatten rundt abort er åpenbart vanvittig kompleks, og diskusjonen bikker fort over i et kaos av emosjonelle anekdoter, truende pekefingre og religiøse overbevisninger.
Slik jeg forstår, antyder Bognøy at når en kvinne velger å ta abort, fraskriver hun seg ansvar. At hvis du har vært uheldig og blir gravid, ja da får du bare «suck it up» og presse ut ungen enten du vil eller ei.
Når et så svart/hvitt-bilde av debatten deles, er det som om de glemte nyansene vibrerer for å bli sett. Det røde for foreldrenes forhold, det blå for familiens økonomi, det gule for morens velvære, det grønne for barnets muligheter.
Tvang for tro
Argumentet pakkes godt inn i menneskeverd og frykten for sorteringssamfunn, noe det selvfølgelig er vanskelig å si seg uenig i. Men Bognøys løsning er tvang. Det er en løsning jeg ikke mener hører hjemme i 2018.
Tvang er en lett løsning. Hva med å sette motargumentene på lydløs, så du kan få si hva du mener? Stikk fingrene i ørene, så du ikke må høre på de kommende problemers rop om hjelp? Bekymringene våre er vel ikke verdt mer uansett.
Solberg villig til å forhandle med KrF om endringer i abortloven
Jeg finner meg ikke i at andre forteller meg hva som er best for meg, hva de synes er riktig av meg å gjøre. Jeg har ikke valgt å bli påvirket av noens overbevisning, og du vil tvinge meg til å bøye meg for din tro.
La friheten min stå ukrenket, og få fingrene vekk fra kroppen min.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
