SiD

Ytringsfrihet er også retten til å tie

Sidsel Størmer (16) kom på andreplass i Si ;Ds skrivekonkurranse «Hva er ytringsfrihet for deg?».

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I tillegg kommer retten til, ikke bare å tie om sin mening, men også til å sette spørsmålstegn ved den, skriver Sidsel Størmer. Foto: Privat

Denne artikkelen er Si ;D-anbefalt! Den er planlagt og skrevet av vår ungdomsredaksjon, som tar over styringen av Aftenposten i anledning Si ;Ds tiårsjubileum.

Her kan du, helt gratis, lese dagens utgave av Aftenpostensom ungdommene har laget.

For meg handler ikke ytringsfrihet bare om retten til å provosere, gå i demonstrasjonstog eller stemme.

Den handler også om å ha retten til å tie og retten til å tvile.

Jeg vil kunne skrive eller tenke eller si hva jeg vil, uten at verden skal kreve innsyn i det. Jeg vil ha retten til å kunne tvile på mine meninger og å kunne ha dem i fred.

Vi er alle kommentatorer

Vi blir alltid spurt om å bruke ytringsfriheten vår. Ikke bare når vi stemmer ved valg eller sier vår mening i avisen, men også når det kommer til alle andre ting.

Vi blir spurt om å si noe om alt fra Candy Crush på mobilen til Israel/Palestina-konflikten.

Bare i løpet av de tre siste ukene er jeg blitt bedt om å gi min mening om privatisering, Erna Solberg, Facebook Messenger-appen på telefonen min og den siste filmen jeg så på Netflix.

Vi er alle kommentatorer, og vi deler alle vårt liv og våre meninger hele tiden.

Man kan nesten ikke gå noe sted uten at folk enten ber en om å si noe om noe eller om å høre på det de har å si. Folk ytrer seg konstant.

Fundamentalt

Ytringsfrihet er viktig: retten til å provosere, vekke følelser eller bare si hva man har på hjertet er fundamental i ethvert fritt samfunn. Uten ytringsfriheten blir samfunnet ingenting.

Men retten til å tie og retten til å ha sine meninger i fred, er like viktig som retten til å kunne tale.

Hvis vi ikke har disse, blir ytringsfriheten tvungen, og da lever vi ikke lenger i et fritt samfunn.

I et fritt samfunn må vi ha muligheten til ikke å si noe, til å holde meningene våre for oss selv, eller til og med å ikke ha noen mening i det hele tatt. Jeg tror vi ofte glemmer dette: Vi skal delta i demokratiet, men å ikke mene noe er sett som uakseptabelt, nesten galt.

Da min søster skulle stemme for første gang ved valget i fjor høst, forbød mine foreldre henne å stemme blankt. Å stemme blankt ved valget, mente de, var å kaste bort noe verdifullt – ens ytringsfrihet, og det fikk hun ikke lov til.

Ytringstvang

Men i et samfunn der retten til å tie ikke er ivaretatt, får vi ikke ytringsfrihet – vi får ytringstvang. Det er akkurat like undertrykkende som ikke å kunne si sin mening.

Hvis vårt eneste alternativ er ikke å si vår mening, er det undertrykkelse, men hvis vårt eneste valg er å si vår mening, er det akkurat like totalitært.

Boken The Circle (2013) av den amerikanske forfatteren Dave Eggers er en skremmende påminnelse om hvilken vei det kan gå.

I boken blir hovedpersonen Mae Holland ansatt i et googleaktig firma ved navn The Circle, der konstant deling og dokumentasjon av ens liv blir påtvunget.

Ikke bare må hun dele sine meninger om alt til enhver tid, men etterhvert blir også privatlivet borte: Mae må bære et kamera rundt halsen til alle døgnets tider. Kameraet filmer alt hun gjør og legger det direkte ut på nettet.

The Circle utvikler tre slagord for å utdype sin filosofi om det transparente samfunnet: "Sharig is caring", "Privacy is theft" og "Secrets are lies".

Alt må deles, alle meninger må ut og hemmeligheter er løgner. Hvis man ikke har noe å skjule, hvorfor skulle man da trenge å holde noe tilbake?

Stille spørsmål

Selv om The Circle er et ekstremt eksempel på en potensiell fremtid, er det en viktig påminnelse om at "ytringsfriheten" kan gå for langt.

Når vi ikke lenger har noe som står i kontrast til konstant ytring, faller verdien av ytringen bort. Når "sharing is caring" og når vi blir overøst med synspunkter, reduseres verdien av hver enkelt ytring. Da får vi et samfunn der alle bruker ytringsfriheten, men der ingen lytter til ytringene.

Når presset til å ytre seg blir for stort, faller også friheten i det bort. Det som en gang var en frihet, blir en form for tvang.

Når vi ikke har lys, har vi ikke mørke; når vi ikke har sort, har vi ikke hvitt; og når vi ikke har retten til å tie, har vi heller ikke ytringsfrihet.

I tillegg kommer retten til, ikke bare å tie om sin mening, men også til å sette spørsmålstegn ved den. Tvilen er noe vi lett overser.

Vi vil ha svar, ikke spørsmål: Når vi spør folk om hva de mener, vil vi ha et bastant svar.

Vi stemmer ikke på politikerne som er i tvil om hva de synes, og vi liker det ikke når de innrømmer at de kanskje tok feil.

Retten til å ta feil

Riktignok er retten til å ta feil og til ikke alltid å sitte med svarene, like viktig som å være sikker i sin sak. Et demokrati der alle slenger ut meninger uten helt å ha noen mening og ikke tør å gi slipp på dem, er et farlig demokrati.

Når vi på død og liv må være 100 prosent sikre på våre meninger og samtidig mene noe om alt, kan vi som samfunn risikere å komme til forhastede konklusjoner. Det kan føre til dårlige avgjørelser i viktige saker.

Når vi alltid må ha en mening, når ytringsfriheten blir tvungen, er det ikke lenger en frihet. Det er derfor vi må tørre å tie, og det er derfor vi må slippe tvilen til. Uten dem, er demokratiet og ytringsfriheten like undertrykkende som diktaturet.

Her er de andre vinnerbidragene:

Les også

Vant konkurranse med diktet «Ytringsfridomen lever»

Les også

«Ord kan treffe like hardt som et skudd»

Sidsel Størmer (16)

Relevante artikler

  1. SID

    Mottagelsen Telia-reklamen har fått, illustrerer hvorfor vi trengte den

  2. DEBATT

    Justisministeren svarer: Politiet er der for å gjøre jobben sin

  3. SID

    Dersom du ikke er politisk korrekt, blir du latterliggjort, fremmedgjort og utestengt

  4. DEBATT

    Nå trenger vi en Gandhi

  5. SID

    Karikaturer har en viktig funksjon

  6. DEBATT

    Jeg legger ikke føringer for NRK | Linda Hofstad Helleland