SiD

Jeg er ikke normal, og jeg vil ikke være det heller | Iselin Vårøy Persgård

  • Iselin Vårøy Persgård (17)

Foto: SvetaZi/Shutterstock/NTB Scanpix / Shutterstock

Si ;D-innlegg: Jeg trodde vi alle var originale. Så hvorfor dukker ordet «normal» opp i undersøkelser og statistikk?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi kaller oss «ungdom som lever i perfeksjonssystemet.» Ung perfeksjon. Ung prestasjon. Vi skal prestere og leve opp til forventninger. Vi skal leve opp til det normale.

Hvor ofte hører man ikke at det «normale» gjennomsnittet i matte er en treer? Eller at den «normale» psykiske helsen består av gode tanker?

Vi hører at det ikke er «normalt» å ta det ene valget eller det andre. Jeg hører alt dette, og det plager meg. Provoserer meg. De som bruker ordet «normalt» mest, er voksne.

De sier at det ikke er «normalt» å være deprimert. Det er ikke «normalt» å få angst av en prøve. Det er ikke «normalt» å veie så mye hvis du er så høy.

Foto: Privat

Er vi ikke originale, da?

Helt siden jeg var liten har jeg fått høre at ingen mennesker er like. Du finner ingen som er akkurat som deg. Vi er liksom alle originaler. Ingen er som meg.

Du tar dine valg, og det er greit. Du ser ut som du gjør og snakker slik du snakker. Og det er greit.

Så hvorfor dukker ordet «normal» opp i undersøkelser og statistikk? Det er ikke «normalt» at ungdommer veier så mye som de gjør i dag. Det er ikke «normalt» at de sitter så lenge foran en skjerm. Men er vi ikke originale, da?

Hør her. Jeg er lei. Jeg er ikke normal.

Jeg har sluttet å tenke at jeg er en «normal» person. For jeg skjønner nå at jeg ikke er perfekt nok. For det er flere ganger jeg ikke klarer å leve opp til det «normale». Jeg stryker på det området.

Jeg sitter ikke bakerst i klasserommet og er stille. Jeg sier meningen min, uansett om den blir akseptert eller ikke. Det jeg sier er vel ikke alltid «normalt». Her stryker jeg.

Hør her – jeg er lei

Klær, medier, karakterer, bilkjøring, utseende, merker og kropp. Listen slutter aldri. Mange sier vi unge skal leve opp til idealer vi selv har skapt, men kommer ikke idealene fra alle kommentarene om at vi ikke er «normale»?

Dere voksne sitter der og lager et bilde av hva som er «normalt».

Dere bestemmer at hvis du er 17 år og ikke øver på å kjøre bil, så er det ikke «normalt». Vi hører dere, vi bryr oss, og vi prøver. Det er det «normale» vi vil ha. Det er det som betyr noe. Fordi det betyr noe for deres artiklene og Excel-dokumentene deres. Det ser bedre ut hvis vi skal strekke oss etter det «normale».

Men hør her. Jeg er lei. Jeg er ikke normal.

Og ikke vil jeg være det heller. For som jeg er blitt fortalt, er jeg unik. Ingen er som meg. Og om min kropp ikke er like fin som den andre jenta, eller om jeg ikke går med de dyreste klærne, så er jeg likevel meg.

Det er ikke disse kategoriene som definerer oss, men hva vi har i hodet vårt. Så slutt. Ingen er normale. Og ingen vil egentlig være det heller.


Her får du flere innlegg som tar opp de urealistiske forventningene unge møter hver dag:

Les også

Mina Gjerde (20): Det er ikke lenger snakk om å fikse på den ene tingen, men på alt. Er vi født stygge?

Les også

Michelle (19): Skrik og hyl så mye du vil. Jeg har tatt intimkirurgi og er kjempefornøyd.

Les også

Christine Koht: For høye forventninger garanterer skuffelser

Podkast: Slik blir du kvitt tanken om at du «må» være perfekt

Er du en av dem som tenker at du ikke kan slappe av før du er perfekt? Det er du ikke alene om.

Psykolog Aksel Inge Sinding gir deg råd til hvordan du kan kvitte deg med denne tankegangen.

Episoden er første episode i miniserien vår om negative leveregler vi pålegger oss selv.

  • Hør gratis med ett klikk her:

Les mer om

  1. Kroppspress
  2. Ungdom