Fokuset bør vekk fra «nei» og over på «av-og-til» når det gjelder mat | Frida Pedersen (22)

Si ;D-innlegg: Alt med måte, folkens.

Jeg var nok ikke den eneste som satt rystet og lei meg etter det hjerteskjærende innlegget til en datter på 21 år som følte at moren hennes og andre foreldre er med på å påvirke det enorme kroppshysteriet.

Jeg, som selv er en 22 år gammel datter, kan heldigvis ikke kjenne meg igjen, men likevel forstår jeg hennes situasjon.

Min mor har av helsemessige grunner stor fordel av å være i fysisk aktivitet og å passe på kostholdet og jeg er så glad for at hun gjør det slik at søsteren min og jeg kan nyte godt av hennes trygge og gode nærvær.

Likevel har hverken hun eller pappa noen gang vært med på å påvirke ytterligere til et kroppspress eller et usunt syn på helse for meg.

Snarere tvert imot.

Lettere sagt enn gjort

Likevel har jeg ingen problemer med å skjønne hva denne datteren sikter til.

For med mødre som leverer sine seks uker gamle babyer til barnepasserne på Sats/Elixia for å kunne trene av seg svangerskapskiloene, kan man jo se for seg hvordan enkelte mødres forhold til sin egen kropp er.

Løsningen på dette «problemet» mener jeg er veldig enkel – det handler om å finne en balanse mellom hva som er et sunt og hva som blir et fanatisk syn på det hele. Utfordringen er bare at dette i mange tilfeller er mye lettere sagt enn gjort.

Det er klart det er viktig å lære sine døtre og sønner om hva som er et næringsrikt kosthold og å oppfordre til eller ta dem med på fysisk aktivitet. Samtidig må det være rom for kos og treningsfri uten dårlig samvittighet for både barn og foreldre.

Endre fokus

Fokuset bør vekk fra «nei» og over på «av-og-til» når det gjelder mat.

Anbefalingen om å spise variert bør tas på alvor. Inkluderer man barna i blant annet mosjon og matlaging, vil man få en helt annen glede av det enn ved at man sitter på «sidelinjen» og ser at mor må ut på joggetur etter et ekstra kakestykke.

Selv hadde ikke jeg hatt den gleden av å være ute i naturen og å gå på ski om ikke mamma og pappa hadde tatt oss med på det som små.

Foreldrene er på ingen måte uten ansvar for kroppspress og mathysteri, men jeg håper de aller fleste sitter igjen med en følelse av at foreldrene er rollemodeller og ikke selverklærte supermodeller.

Alt med måte, folkens – i alle situasjoner!

Kroppshysteri er et tema som engasjerer mange som skriver til Si ;D: