SiD

– Dette svir skikkelig, for det er så galt

  • Julie Berg Melfald

På Perslia Avlastningsbolig (bildet) tilbringer Marianne Knudsen flere dager i uken med nesten utelukkende utviklingshemmede: Jeg gjorde mange forsøk på å føre samtaler, men skjønte kjapt at det var store forskjeller på oss når det kom til det intellektuelle, skriver hun sitt debattinnlegg. Privat

Marianne Knudsen (16) har cerebral parese og ønsker et normalt liv. Flere dager i uken må den funksjonshemmede jenta tilbringe sammen med utviklingshemmede på en institusjon i Trondheim.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Marianne har sittet i rullestol siden hun var åtte år gammel. Sammen med tvillingbroren, som også er rullestolbruker, tilbringer hun ofte flere dager pr. uke på Perslia Avlastningsbolig.

– Jeg blir sint når jeg tenker på at jeg ikke selv får bestemme hvor jeg skal bo, sier 16-åringen fra Trondheim.

marianne-r4q0WhnwAc.jpg Privat

I dagens hovedinnlegg på Si ;D uttrykker hun stor frustrasjon over å være plassert med folk på samme alder som er bak hennes egen sosiale og intellektuelle utvikling. Marianne er en av få med kun nedsatt funksjonsevne på Perslia.– Det er prinsipielt galt at funksjonshemmede og utviklingshemmede skal bo sammen; det er stor forskjell på oss, både når det gjelder ambisjoner, grenser og interesser. Det virker på meg som om kommunen bare vil få unna et problem, uten å tenke på enkeltmennesket.

Les Mariannes innlegg her:

Les også

Jeg sitter i rullestol, men jeg krever å bli behandlet som en vanlig jente

Klaget til ingen nytte

Ansvaret for omsorg og avlastning av personer med funksjonsnedsettelse ligger i hovedsak hos hver enkelt kommune.

Første gang familien Knudsen klaget til familie – og barnetjenesten i Trondheim fikk de beskjed om at Perslia var eneste løsning for tvillingene. For ett år siden prøvde de igjen. Da fikk de tilbud om en plass med kun funksjonshemmede, men da med en majoritet av brukere som også slet med rus og psykiske problemer.

Det var lite aktuelt.

– Dette svir skikkelig, for det er så galt. Alle bør få et tilbud tilpasset eget behov, slår Marianne fast.

Hun er opptatt av at det ikke er forholdene rundt avlastningsboligen hun kritiserer, og skryter stort sett av Perslias ansatte.

Samtidig blir hun også på institusjonen rammet av å være annerledes. Den personlige friheten hun har hjemme blir innskrenket: hvor mange ganger hun bruker toalettet noteres alltid, og å være alene er uaktuelt.

– Jeg har snakket med andre som sier det samme: Alle må følge samme regler, til og med dem som ikke trenger dem.

Enhetsleder vil rydde opp

Enhetsleder i helse— og avlastningstjenesten for barn og unge i Trondheim kommune, Toralf Høyer-Hansen, er overrasket over Mariannes historie.

– Vårt utgangspunkt er at vi alltid prøver å sette sammen gode grupper som kan ha et godt samspill. Tilbudet skal alltid tilpasses den enkelte bruker, det gjelder også reglene på selve avlastingsboligen. I dette tilfellet høres det ut som det har skjedd en feil.

Han understreker at han må ta forbehold, i og med at han ikke har kjennskap til den spesifikke saken. Han oppfordrer Marianne til å ta kontakt med ham personlig.

– Kommer hun til meg, skal jeg ta tak i det, forsikrer Høyer-Hansen.

– Forklaringen Marianne og foreldrene fikk på at det ikke fantes noe annet tilbud til henne var at «slik var det bare». Er dette godt nok?

– Det er et veldig dårlig svar, og jeg synes det høres merkelig ut. Alle ungene som bruker tjenesten vår skal ha det bra.

Strider mot FN-konvensjonen

Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, mener Marianne ikke er alene. Tilfeller hvor personer med nedsatt funksjonsevne på en eller annen måte blir «feilplassert», er noe som ofte blir brakt til hans oppmerksomhet.

– Handikappede blir sett på som én stor gruppe, og derfor blir personer plassert på steder med folk de har ingenting til felles med. Men så lenge alle får plass har kommunen løst oppgaven på en god måte, ifølge dem selv. Dette strider faktisk mot FN-konvensjonen (se nederst i artikkelen).

At hver enkelt er med på bestemmelsen av hvor og hvordan en selv skal bo, er en av handicapforbundets viktigste kampsaker. Lein tror det er flere grunner til at kommunene ikke alltid klarer å legge forholdene til rette.

– På generelt grunnlag handler det gjerne om dårlig økonomi, manglende kompetanse eller arbeidspress, forteller den erfarne forbundslederen.

Må si ifra

Knudsen-tvillingene har hele livet fått innprentet av foreldrene at de ikke skal se på seg selv som annerledes.

Marianne har flere ganger uttalt seg i mediene om diskriminering hun mener funksjonshemmede blir utsatt for i samfunnet. Som 13-åring holdt hun foredrag for barn, foreldre og helsepersonell om livet med cerebral parese.

– Det er overraskende hvor lite kunnskap folk har. Alle tenker på funksjonshemmede som like, men i virkeligheten er det like store forskjeller hos oss som hos funksjonsfriske.

– Det er spesielt dumt når funksjonshemmede ikke sier fra om noe urettferdig foregår. Ingenting kan endres med mindre man sier ifra, fastslår 16-åringen.

FNs konvensjon artikkel 19a

- FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 19a er et av Norges Handikapforbunds sterkeste argumenter for å sikre at hver enkelt får medbestemmelse i hvor og hvordan de skal bo og leve. Den lyder:

«Artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, (...) blant annet ved å sikre:

a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform»

- Norge ratifiserte FN-konvensjonen juni 2013

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

  1. Les også

    Funksjonshemmede barn diskrimineres

  2. Les også

    Rullestolen skal være et hjelpemiddel – la den være det!

  3. Les også

    Oslo skal funke for alle!

Relevante artikler

  1. SID

    Guttene etterlignet folk med spasmer og ropte «jævla hemmiser» og «invalid i hodet»

  2. KRONIKK

    Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande

  3. NORGE

    Johannes fikk et nytt liv da han byttet kommune

  4. DEBATT

    Seksualiteten blir tilsidesatt om du ikke passer inn i A4-boksen

  5. DEBATT

    «Du skulle aldri vært født»

  6. SPORT

    Supertalentet Kristian Moen kræsjet stygt med et tre. Det som skjedde etterpå, imponerte legen stort.