SiD

Jeg har droppet ut av videregående. Nå er det på tide at alle får vite jeg fortsatt har en fremtid | Marika Bentzen

  • Marika Bentzen (18)
At jeg har droppet ut av videregående, betyr ikke at jeg aldri kan bli suksessfull. Det betyr ikke at jeg er mindre verdt enn noen andre i dette samfunnet. Det betyr bare at jeg valgte en annen vei, skriver Marika Bentzen (18).

Si ;D-innlegg: Jeg var nødt til å hjelpe meg selv, om det så betydde å ta noen upopulære valg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Én ting man aldri hører, er historier om ungdom som har droppet ut av videregående skole. Jeg er en av dem, og jeg tror det er på tide at alle får vite at jeg fortsatt sitter her med en fremtid foran meg.

Siden slutten av barneskolen har jeg slitt med helsen min. Jeg fikk påvist flere typer angst og depresjon, og dere som sliter med det samme, vet hvor tøft det kan være å komme seg ut av huset hver dag.

Det er en evig kamp.

Jeg fullførte tre år på ungdomsskolen, takket være noen fantastiske lærere. Men til tross for at alt så greit ut på utsiden, hadde jeg aldri hatt det vondere inni meg. Allerede da hadde jeg bestemt meg for at det var siste gang jeg skulle gå på skole.

Marika Bentzen (18)

Det endret seg fort. Heldigvis, tenkte alle andre. Jeg søkte for sikkerhetsskyld, og dagen jeg fikk beskjed at jeg var kommet inn, var jeg faktisk ikke skuffet. Jeg gledet meg.

Og det vil jeg dere skal vite. Jeg gledet meg til skolen. Jeg elsker å lære nye ting, og jeg har alltid hatt gode karakterer i de fleste fag.

Tenker på andre enn seg selv

Jeg hadde det bra på videregående den første tiden. En herlig klasse, fag jeg likte og et helt nytt syn på alt. Dette skulle jeg klare.

Men plutselig skjedde det samme som skjedde på ungdomsskolen. Jeg dukket sjeldnere opp, og i tillegg til det kom fraværsgrensen som tok knekken på meg.

Jeg var hjemme i sengen min, og det eneste jeg klarte å tenke på hver eneste dag, var hvor mye jeg hadde skuffet mamma og pappa, lærerne på ungdomsskolen som hadde så innmari troen på meg og alle andre som brydde seg om meg.

For det er sånn det er, man tenker på alle andre enn seg selv.

Det kom til et punkt hvor jeg forsto at jeg var nødt til å hjelpe meg selv, om det så betydde å ta noen upopulære valg. Jeg kunne ikke lenger gjøre det som samfunnet forventet av meg.

Har tre jobber

Men gjett hvor hardt jeg prøvde. Hvor mange netter jeg lå våken og lurte på hvordan jeg skulle komme meg av bussen neste morgen.

Alle de gangene jeg satt hjemme og gråt av skuffelse.

De gangene jeg konstant fikk spørsmål av læreren om hvorfor jeg ikke kom på skolen. Hun spurte meg om jeg fikk hjelp, fordi hun « kunne ikke se at jeg var blitt noe bedre».

Lærere har mye å si også. Jeg er takknemlig for alle sammen. Takknemlig for lærerne på ungdomsskolen som alltid så det beste i meg og motiverte meg hver eneste dag til å klare så mye jeg kunne. Og takknemlig for læreren jeg hadde på videregående som fortalte meg at jeg ikke var syk. At jeg bare var hjemme fordi jeg ikke orket å komme på skolen.

I realiteten skulle jeg gått tredje året på videregående nå. Etter at jeg droppet ut for snart to år siden, har det skjedd en del.

Det begynte med et møte med PPT, og jeg fikk øynene opp for alle de andre alternativene og den hjelpen som finnes for oss som dropper ut av skolen.

Jeg prøvde meg også en andre gang, men på en skole for folk som slet med litt de samme tingene. Det var fint, en liten stund, men så gikk ikke det heller.

Jeg prøvde hvert fall, gjorde jeg ikke?

Istedenfor sitter jeg nå hjemme på rommet mitt etter en hel dag med jobbing. For jeg har jobber. Tre stykker faktisk. Og jeg elsker hver eneste en av dem.

Oppfordrer ingen til å droppe ut

Livet er ikke en dans på roser. Ting som fungerer bra for noen, er en daglig kamp for andre.

Når jeg kommer i en samtale der jeg må fortelle folk at jeg ikke går på skole, hender det at jeg får sjokkerte blikk tilbake.

Eller noen ganger hvis jeg drar til legen eller andre fagfolk, har de vanskelig for å tro på meg når jeg sier jeg ikke har drukket alkohol, eller når de spør om jeg er gravid og jeg fint sier nei.

For de fleste av oss har vel laget et bilde i hodet om hvordan en typisk «high school drop out» ser ut og oppfører seg. Vi har lært det gjennom filmer og TV-serier. Jeg også.

Men det motiverer meg bare enda mer til å vise verden at ikke alle trenger å slite seg gjennom så mange år med skole for å bli noe.

Jeg oppfordrer ingen til å droppe ut av videregående. Vi er så heldig som i det hele tatt har muligheten til å gå på skole. Men jeg ber dere alle ta vare på helsen deres. Det skal ikke være vondt å gå på skole. Hva trenger vi utdanning til hvis vi ikke egentlig lever uansett?

At jeg har droppet ut av videregående, betyr ikke at jeg aldri kan bli suksessfull. Det betyr ikke at jeg er mindre verdt enn noen andre i dette samfunnet. Det betyr bare at jeg valgte en annen vei.

Jeg har en fremtid, og jeg har et mål. Og ikke minst, jeg er frisk. Og det? Det er mer enn jeg noensinne har ønsket meg.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Skole