SiD

Vi chatter døgnet rundt, mens livet renner stille forbi | Arne Bjarte Lid

  • Arne Bjarte Lid (20)

Vi glemmer at de rundt oss er mennesker akkurat som oss: Den lille jenta som sitter alene i busskuret og ensom venter sammen med mennesker som ikke er til stedet, skriver Arne Bjarte Lid (20). Illustrasjonsfoto: Arne Bjarte Lid

Si ;D-innlegg: Mobiltelefonene har tatt over alle stundene der vi før møtte våre medmennesker.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Denne teksten var én av finalistene i Si ;D-konkurransen «Nordmannen – hva vil det si å være norsk i 2016?». Den får hederlig omtale av juryen, men nådde ikke topp tre. Torsdag 1. desember kan du lese vinnerbidragene juryen har plukket ut. Juryen består av programleder Noman Mubashir, blogger Sophie Elise Isachsen, samfunnsaktivist Nancy Herz og programleder Henriette Bruusgaard.


Vi lever i et sosialt samfunn. Aldri før har vi nordmenn vært så sosiale, så åpne, og delt så mye av livene våre med andre. Likevel har jeg en underlig følelse av at vi kanskje aldri har vært så upersonlige, innelukkede og kalde i møte med andre mennesker.

Vi chatter med vennene våre døgnet rundt, og vi engasjerer oss i andres liv ved å like bildene deres på sosiale medier. Det er bare et problem: Vi lever våre sosiale liv i en fiktiv virkelighet, innestengt bak en skjerm.

Forventningspress gjennomsyrer samfunnet

Vi har så lett for å sammenligne våre liv med andres og la andres vurderinger - antall likes og kommentarer på profilbildet - påvirke hvordan vi ser på oss selv. Og for å få etterlengtet anerkjennelse fra våre venner, prøver vi å fremstille oss selv i et så godt lys som mulig. Vi skaper en sminket versjon av livet vårt, og jo bedre vi lykkes med det, jo høyere blir presset på våre venner.

Dette forventningspresset gjennomsyrer samfunnet. Vi bombarderes av reklamer med et totalt urealistisk kroppssyn og utsettes for et evig jag om å være godt trent, vellykket og alltid ha den siste iPhone-modellen.

Kravene blir til slutt så høye at man må skape et urealistisk bra inntrykk av seg selv for å leve opp til dem.

Menneskelige svakheter må skjules bak en maske av et perfekt liv der alle fjellturer og hyggelige vennebesøk må dokumenteres på Instagram.

For opptatt av oss selv og våre liv

Mens vi er opptatte med å opprettholde denne masken i den fiktive virkeligheten på mobilene våre, renner det virkelige livet og alle dets vakre øyeblikk stille forbi. Vi ser ikke de første solstrålene som så lett danser over svaiende kornåkrer, de bomullslette skyene som haster over himmelen, eller snøkrystallenes fredfulle ferd mot jorden. Og verst av alt: Vi slutter å se våre medmennesker.

Vi skaper en sminket versjon av livet vårt

Mobiltelefonene har tatt over alle stundene der vi før møtte våre medmennesker: I togkupeen, på busstoppet, eller til og med rundt frokostbordet. Vi glemmer at de rundt oss er mennesker akkurat som oss:

Den tiggende kona utenfor Coop’en som ikke engang får et vennlig smil, den gamle mannen som har sin unike livshistorie, men som ingen har tid til å høre, eller den lille jenta som sitter alene i busskuret og ensom venter sammen med mennesker som ikke er til stede.

Er vi nordmenn blitt så opptatt av å tenke på oss selv og våre liv at vi ikke lenger har tid til å se andre?

Bør ta oss tid og snakke sammen

Vi mennesker trenger å bli sett. Kongen sa i sin nyttårstale i 2007: «Vi kan selv avgjøre om vi virkelig vil se menneskene rundt oss og høre historiene til dem som vandrer sammen med oss (...) mon tro om vi ikke trenger å ta oss mer tid til å snakke sammen?»

Kanskje er det på tide at vi ser opp fra mobilene våre og ser livet og dem som lever det sammen med oss. At vi setter pris på de øyeblikkene vi får og de menneskene vi treffer. For hva hjelper det oss at vi lever i et av verdens rikeste land hvis vi ikke engang har råd til et vennlig smil?


Les flere saker om det å være «online» hele tiden:

Les også

I dag så jeg tre foreldre ignorere barna sine på t-banen. Da våknet jeg, skriver anonym (16).

Les også

Å være uten smarttelefon i to uker ga meg en åpenbaring, skriver Benjamin Andersrød (17).

Les også

Offline er bra, men online best i skolen!, skriver Wehn (14) og Robertsen (14).


Hør Aftenpodden Si ;D: Negativ leveregel: «Jeg må være godt likt av alle»

Andrea Lund (20) er én av dem som føler hun må bli likt av alle og lever etter denne leveregelen.

– Det er ikke nødvendigvis sunt, sier psykolog Aksel Inge Sinding.

Hør hvilke konstruktive råd han gir henne og andre som lever etter denne regelen.

Hør med et klikk her:

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Mobiltelefoni
  3. Instagram

Relevante artikler

  1. SID

    Hvorfor er det morsomt å legge ut «Snapchat-story» av sin fulle venn?

  2. DEBATT

    Mobilen er en god venn i pensjonisthverdagen

  3. SID

    Vi er ikke alle kristne eller født i Norge, men vi er alle norske

  4. DIGITAL

    Titter du på mobiltelefonen hele tiden? Da kan det være lurt å følge disse rådene

  5. SID

    Generasjonen min er slappe på likes | Ine Rossebø Knudsen

  6. SID

    Jente (15): Det mest sosiale jeg gjør, er å holde foreldrene mine med selskap.