SiD

Diagnosekrigen

Uenighet er stort sett et sunnhetstegn. Problemet er arrogansen og skråsikkerheten blant psykologer og psykiatere.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Mangel på selvinnsikt blant psykologer og psykiatere er til tider pinlig, mener Kristine Krogstad (20). De sakkyndige rettspsykiaterne (f.v.): Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas i sal 250 i Oslo tinghus. Heiko Junge/NTB Scanpix

Kristine Krogstad (20) Privat

I rettsaken som pågår i Oslo tingrett nå er det ikke måte på (fjern)diagnostisering, filosofering og synsing om hvem eller hva Anders BehringBreivik egentlig er. Foreløpighar diverse psykologer og psykiatere vært innom schizofreni, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, antisosial personlighetsforstyrrelse, psykopati og autisme. Påfallende nok finner hver og en ut at terroristen lider av akkurat det han eller hun selv kan mest om.

Ikke enestående

At de sakkyndige kan gjøre feil, er ikke unikt. En psykolog kunne nylig fortelle om en klient som ble diagnostisert med en alvorlig personlighetsforstyrrelse på syltynt grunnlag. Diagnosen ble senere kjent ugyldig.

Jeg har selv måttet forholde meg til ymse psykologer og psykiatere i løpet av tenårene, og kan si at den prestisjekampen som nå blottstilles i Oslo tinghus ikke er enestående (dog på et fullstendig uvitenskapelig og subjektivt grunnlag).

Klart gjøres det feil. Det er tross alt mennesker som studerer mennesker, og uenighet er stort sett et sunnhetstegn.

Problemet erarrogansen og skråsikkerheten fra både den ene og andre kanten; mangelen på selvinnsikt er til tider pinlig.

Pinlig er det også når andre fagfolk og pressen så vel som andre psykiatere, legger sin egen dømmekraft på hyllen ogjatter med. Det som egentlig skulle være en av mange sider av saken har nå blitt hovedsaken. Forbrytelsen, ofrene og de politiske implikasjonenemå vike for gjerningsmannens psyke.

Det moderne presteskapet

Ærlig talt kunne jeg ikke brydd meg mindre om Breivik er tilregnelig eller ikke. Skulle han komme ut en gang, er det verst for ham. Likevelkan det komme noe samfunnsnyttig ut av denne diagnosekrigen. En disiplin som vanligvis forgår blant lukkede dører, uten åpen diskusjon blir nå blottstilt for alt den er (og ikke er) verdt.

Les også

På fallende kurs

Det er verdt å minne om at diagnoser er menneskeskapte kategorier. Psykiatri er ingen nøytral vitenskap. I Norge brukes stort sett WHOs diagnosebibel: ICD-10. Psykiske lidelserligger under kapitel F. ICD-10 har vært redigert og oppdatert ti ganger siden den første utgaven fra 1893. Sykdommer som er tatt ut inkluderer blant annet homofili. De menneskene som setter en diagnose,får sin gyldighet kun i kraft av vår kollektive aksept. Det er på høy tid at det moderne presteskapet trer ned fra pidestallen og inn i søkelyset.

Kristine Krogstad (20)

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk | Anne Bisgaard

  2. VERDEN

    Psykiatere får munnkurv om Donald Trump

  3. SID

    Hvorfor blir så få unge som sliter psykisk, tatt på alvor?

  4. DEBATT

    I disse #metoo-tider fremstår det temmelig umusikalsk at en sogneprest nærmest tar til orde for grenseløs sex

  5. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  6. A-MAGASINET

    Thuen: Vanskelig å gjøre noe med jobbens sosiopater