SiD

Det er typisk norsk å være god til å klage | Sofie Folgerø Gloppen

  • Sofie Folgerø Gloppen (18)
    Sofie Folgerø Gloppen (18)

Jeg er heldig som er redd for å dumme meg ut ved å skrive denne teksten, og ikke for å bli fengslet for å uttrykke min mening, skriver Sofie Folgerø Gloppen (18). Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Når jeg ser rundt meg, får jeg et inntrykk av at vi ikke er klar over hvor heldige vi er.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi nordmenn er verdensmestre. Vi er best på ski, best i å være lykkelig og tidligere kåret til verdens beste land å bo i.

I mine øyne er vi også best på å klage.

Jeg klager når bussjåføren kjører for sakte i oppoverbakkene. Jeg klager når det er for varmt eller for kaldt, og jeg klager når sausen til tacoen er medium og ikke hot. Eller enda verre, når det ikke er rømme til.

Vi er heldige!

Jeg synes at jeg klager for mye. Jeg synes at vi nordmenn klager for mye.

Jeg tror vi hadde hatt godt av å være litt mer takknemlige. For vi har det jo egentlig ganske fint.

Det er ikke alle som får ligge i armkroken til en velferdsstat hver eneste natt, som kan krype under en dyne av trygghet og drømme om morgendagen. Men, det kan vi. Når jeg ser rundt meg, så får jeg et inntrykk av at vi ikke er klar over hvor heldige vi er.

Vi klager over lekser, selv om 260 millioner barn ikke får skolegang.

Vi klager over bompenger, selv om jorden brenner.

Og vi klager over at det er stein i druen, selv om det dør et barn hvert 10. sekund av sult!

Sofie Folgerø Gloppen (18). Foto: Privat

Kontraster i verden

I 2016 var jeg i India, og fikk jeg se kontrastene verden har å by på. Barn banket på bilruten min og tigget om penger til mat. De håpefulle øynene deres gjorde mine øyne våte. Jeg møtte kvinner som hadde blitt utsatt for syreangrep. Arrene i ansiktene deres ga meg sår i hjertet.

Jeg besøkte også en skoleklasse. Jeg husker gleden da de fortalte meg hvor heldige de var, som fikk muligheten til å lære. Det er ofte et minne jeg trekker fram når jeg føler meg overveldet av lekser og prøver.

Tenk hvor heldig jeg er som får en utdanning!

Er det riktig å klage?

Men skal ikke vi få lov til å klage selv om andre har det verre enn oss?

Jeg mener ikke at vi skal slutte å snakke om ting som er irriterende, eller som bekymrer oss.

Vi lever jo i Norge, og ting som kan føles kjipt her, er jo vår virkelighet. Klaging kan være en god ting. Det kan føre til endring, men endring krever også handling. Klimaaktivistene sitter ikke rundt middagsbordet og sutrer over at jorden går under. De går ut i gatene og brøler.

At det var vi nordmenn som spant lykkehjulet og vant, hadde nok de færreste forestilt seg. Jeg vil at vi skal løfte blikket vårt, selv om vi er verdensmestre.

Jeg vil at vi skal tenke oss om, før vi klager over at tacosausen er for mild. Jeg vil at vi skal prøve å snu problemer om til noe positivt og løse det som føles vanskelig. Tenke litt på resten av verden og bruke litt tid på å være takknemlig.

Jeg føler meg heldig som bekymrer meg over om russedressen passer, og ikke om jeg i det hele tatt har klær å gå med.

Jeg er heldig som gruer meg til oppkjøring, ikke til når stridsvognene kommer kjørende gjennom nabolaget.

Og jeg er heldig som er redd for å dumme meg ut ved å skrive denne teksten, og ikke for å bli fengslet for å uttrykke min mening.

Har du fått med deg disse sakene?

Les også

Jeg er alene fordi jeg har valgt det selv | Line Horgen Thorstad

Les også

Norsk fotball er altfor tilrettelagt for gutter. Hvorfor blir jeg nedprioritert? | Amalie Skaug Lynga

Les også

Helt eller deprimert? Må jeg være enten eller om jeg er funksjonshemmet? | Marianne Knudsen


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Norge
  2. Samfunnsdebatt
  3. Klaging
  4. Utdanning
  5. Irriterende

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg går inn i det nye tiåret med håp

  2. SID

    Barn som meg er usynlige under denne krisen

  3. SID

    Jeg vil ikke nekte lærerne å gi lekser

  4. SID

    Vi reiser lenger, vi eier mer, vi kaster mye. Vi fråtser i goder.

  5. SID

    Barn med skoleflinke foreldre får en bedre skolegang

  6. SID

    Nå har noen barn det ekstra vanskelig hjemme