Jeg trodde norske griser løp fritt og rullet seg i gjørme. Så naiv var jeg. | Alexandra Dagfinrud
Griser er ikke bare bacon til pannekakene. Griser er smarte og sensitive dyr. Jeg har ikke ord.
I går satt jeg med tårer rennende nedover kinnet.
Jeg spiser det meste av kjøtt, men i går forstod jeg at jeg ikke har tenkt over hvordan dyrene har hatt det før jeg tygger maten.
Om du ikke forstår hva jeg prater om, bør du sjekke NRK brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».
Onsdagens episode viste hvor fælt mange griser har det før de havner på middagsbordet vårt.
Jeg er mildt sagt sjokkert. Aldri har jeg søkt opp eller tenkt tanken på hvordan griser har det før de blir slaktet. Aldri i verden hadde jeg sett for meg dyreplageri eller kastrering uten bedøvelse. Jeg visste ikke at små grisunger ble slått i hjel ved hjelp av en vegg.
Det er brutalt, og det skjer i Norge. Jeg har muligens vært veldig naiv. Jeg trodde måten dyrene blir fremstilt på i barnebøker og i reklamer, var virkeligheten: Dyr som får være ute i det fri, springe på gress og rulle seg rundt i gjørme.
Sannheten skulle vise seg å være harde, glatte betonggulv som er vonde å gå på. Små grisunger med sår på grunn av alt for hardt underlag.
Det er mye som skjuler seg bak lukkede dører. At noen har gått «undercover» for å åpne øynene til det norske folk, er utrolig tøft gjort.
Jeg forstår at vi ikke kan legge all skyld på dem som har dette som levebrød, men å pine grisene til døden, se elendigheten i øynene hver eneste dag uten å gjøre noe, er dyreplageri.
Griser er ikke bare bacon til pannekakene. Griser er smarte og sensitive dyr. Jeg har ikke ord.
Godt nok for de svina? | Joacim Lund
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
