SiD

Cancrum oris. Hva i all verden, liksom?

  • Mariett Annina Scheck (15)
    Mariett Annina Scheck (15)
Seks år gamle Yaashe fikk plutselig feber, og etter tre dager utviklet hun et hull i ansiktet. Hun overlevde noma etter å ha blitt operert på Sokoto Noma Hospitama Hospital i Nigeria.

Jo mer jeg leste om sykdommen, jo mer skjønte jeg hvor urettferdig og stort fattigdom er.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har alltid visst at det finnes fattige folk på Jorden, slik har det alltid vært. Barn som har lite mat. Barn som ikke får gå på skole. Barn som er slaver.

Når man bor i den norske boblen, er det ganske lett å glemme og ikke minst engasjere seg for noe som føles så fjernt. Det var nettopp dette jeg trodde ville gjenta seg da vi ble introdusert for Leger Uten Grenser-prosjektet «Glemte kriser» på skolen. Jeg kunne ikke ha tatt mer feil.

– Noma (Cancrum oris), hva i all verden, liksom?

Bildet for meg var av et barn som så ut som at det hadde fått et stykke hud sydd på pannen med tykt garn. Fjeset var helt deformert. Da ble det klart for meg at det var snakk om kriser som har havnet så mye i skyggen at vi ikke engang vet at de finnes.

Handler om mye

Jo mer jeg leste om sykdommen, jo mer skjønte jeg hvor urettferdig og stort konseptet fattigdom er. Det er ikke bare underernæring, dårlig hygiene, lange arbeidsdager og lite penger. Fattigdom handler om mye mer!

Mariett Annina Scheck (15).

Vi som bor i et av de rikeste landene i verden, kan ikke engang forestille oss det. Noma er en sykdom som blant annet har en sammenheng med underernæring og sanitærforhold.

Den starter med en bakteriell infeksjon på innsiden av kinnet og spiser opp både bein og vev. Så går kinnet i oppløsning fra innsiden. Selve infeksjonen er det vi kaller for Cancrum oris, sykdommen kaller vi noma.

Skjønner ikke

Man kan lett behandle noma med antibiotika og mat, men fortsatt dør cirka 90 prosent uten å ha fått behandling. De som overlever, må leve med smerter og ekstreme misdannelser i ansiktet.

Jeg skjønner ikke hvordan vi klarer å glemme en krise som er så lett å løse. Jeg skjønner ikke hvordan en krise man antar rammer omtrent 140.000 mennesker hvert år, og som etterlater de overlevende med smerter og misdannelser, ikke engang klarer å komme seg i avisene.

Jeg skjønner ikke at en så surrealistisk sykdom som tar livet av tusenvis av barn, fortsatt befinner seg i skyggen.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også

Stor skrivekonkurranse for ungdom: Hva skulle du ønske du visste?

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Leger Uten Grenser
  2. Fattigdom