SiD

Opprinnelig fra Estland, bor i Norge: – Jeg vet hvor viktig det er ikke å glemme identiteten min

  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen
– Jeg er ikke kristen eller troende, men ser viktigheten av å erkjenne den religiøse siden av julen, mener Agnes Lusti (18).

Agnes Lusti (18) mener det kan være greit å få negativt ladede spørsmål om bakgrunnen hennes. – På den måten får jeg avklart fordommer noen kanskje har mot estlendere.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her er årets Si ;D-julekalender.

24 norske ungdommer med bakgrunn fra 24 land og områder svarer på spørsmål om hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag.

Hva er positivt? Hva er negativt? Og hva med julen?

Navn: Agnes Lusti

Alder: 18 år

Bosted: Spydeberg, Østfold

Bakgrunn: Estland

Hei! Hvem er du?

– Jeg er en jente som liker å engasjere meg i politikk og idrett. Det at min og andres unge stemme blir hørt betyr mye for meg, og jeg jobber for å bli hørt ved å være en del av elevrådet på skolen og ved å være i styret i langrennsgruppen.

Hva er det beste med å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag?

– Lærdommen jeg får fra mangfoldet i det norske samfunnet, gjør meg mindre fordomsfull. Jeg vet hvor viktig det er ikke å glemme identiteten min og ta vare på tradisjonene jeg har vokst opp med.

Dette er årets julekalender i Aftenposten

Hva er det mest utfordrende?

– Som innvandrer møter jeg på store forventninger fra både venner og lærere. Mange forventer at jeg skal få høyest måloppnåelse i alle fag, noe som krever at jeg holder styr på både norsk, estisk, engelsk og tysk. Selv om jeg har lært norsk i syv år, hender det at jeg opplever språkbarrièrer.

Hvordan kan vi løse disse utfordringene?

– I møte med mennesker med utenlandsk bakgrunn er det viktig at man møtes med et åpent sinn og prøver å legge fordommene til side. Vi er alle mennesker på jakt etter tilhørighet.

Når føler du deg mest norsk?

– Når jeg er med vennene mine. Vi samarbeider på skolen, og de inviterer meg på sosiale arrangementer. Jeg føler meg også norsk når jeg er med i langrennsmiljøet. Å ta del i dugnader, være med på samlinger og å være trener, er en del av min norske hverdag.

Og minst?

– Når jeg er hjemme i Estland. Der slipper jeg å tenke på det å skulle følge normene som er en del av hverdagen i Norge.

Hvilket spørsmål om bakgrunnen din er du mest lei av å få?

– «Hvordan har du klart å bli så flink i norsk?». Det er fordi jeg ikke har noe godt svar på det. Jeg har bare omgitt meg med det norske språket. Jeg synes ellers det er litt rart når jeg blir spurt hvor Estland ligger. Siden Estland ligger ganske nærme Norge, trodde jeg de fleste nordmenn som er ganske så verdensvante, visste hvor Estland lå.

Om folk er nysgjerrige på bakgrunnen din, hvordan vil du at de skal gå frem?

– Er spørsmålet negativt ladet og fullt av antagelser, blir jeg sjokkert. Samtidig er det greit å få slike spørsmål. På den måten får jeg forklart sannheten om bakgrunnen min og jeg får avklart fordommer noen kanskje har mot estlendere.

Hvis du skulle fortalt Aftenpostens lesere én ting om Estland, hva hadde du fortalt?

– Menneskene i Estland er hjemmekjære og glad i badstuer.

Hvilket forhold har du til jul?

– Jeg er ikke kristen eller troende, men ser viktigheten av å erkjenne den religiøse siden av julen. Hvert år feirer familien min jul med høytidsmiddag og familiehygge.

Hvilken rolle synes du julen burde spille i skoletiden?

– Det å forby julen fordi noen familier ikke feirer jul, er ikke optimalt med tanke på likestilling og ytringsfrihet. Den beste løsningen er nok å ha muligheten til å velge hva man ønsker å delta på i skoletiden.

Hva skal du gjøre i julen i år?

– Være hjemme med familien, og kanskje får vi besøk av slekten fra Estland. Det begynner å bli til en tradisjon at vi feirer med slekten, går en tur på ski, lager mat og koser oss hjemme på kvelden.


Vi spurte ungdom: «Hva vil det si å være norsk i 2016?» Les de andre vinnerbidragene og finalistene her:

Les også

  1. 1. Plass - Arvid Folke Minh Järnbert (20): Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt?

  2. 2. Plass - Morten Christensen (18): Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater

  3. 3. Plass - Maja Sæternes (19): Det er typisk norsk å være god, var det kun nordmenn som sa når...


Podkast: Hvorfor må vi tilhøre en gruppe?

Hvorfor er vi mennesker så opptatt av å tilhøre grupper, som for eksempel gruppen nordmenn? Det skal psykolog Jørgen Flor forklare for oss.

Og tidligere i høst inviterte vi ungdom til skrivekonkurranse: Hva vil det si å være norsk? To av vinnerne kommer for å diskutere.

  • Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Julekalender 2016
  2. Estland
  3. Jul
  4. Språk