SiD

Over 1000 barn i Norge venter på å få et fosterhjem. Hva venter du på?

De startet kanskje på minussiden i livet. Et dårlig miljø fikk prege livets begynnelse. Men det skal ikke nødvendigvis prege livets fortsettelse og avslutning, skriver Kristine Banggren (20) om fosterbarna.

Du kan være med å skrive ferdig historien til barnet som fikk en forferdelig start på livet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

En journalist ringte en gang til en fosterfar. Hun ville lage sak om fosterhjemmet som hadde vært med i et TV-program. «Dere så jo så normale ut,» klarte journalisten å lire av seg.

Uvitenhet

Journalisten er heldigvis unnskyldt. Hun er eksempelet på at det herjer en enorm uvitenhet der ute.

Fosterbarn. Hva tenker du når du hører ordet?

afp000770534-8mecwHA_IX.jpg

Hadde jeg ikke hatt den kunnskapen jeg har, så hadde jeg kanskje tenkt at de ligner den jenta i filmene om Madikken (Astrid Lindgren) som har lus. At de er litt skitne, tilgriset, sultne, fattige barn som ingen egentlig vil ha.Men jeg vet: De er i alle fall ikke skitne. De er ikke tilgriset, de er ikke fattige.Og noen vil ha dem.

Bagasjen er jobben

Et fosterbarn jeg møtte for ikke så lenge siden sa følgende: «Det er ikke noe galt med oss. Vi har bare litt ekstra bagasje».Og det er nettopp denne bagasjen som er utfordringen, og som er jobben fosterforeldrene har.

Fosterbarna er ikke jobben. Bagasjen er jobben.

En bagasje barna aldri ba om, men uforskyldt ble påført. Det kan være alt fra rusproblematikk, vold eller psykiske lidelser biologiske foreldre sliter med.

Fosterjenta jeg pratet med fortsatte: «Mamma og pappa klarte ikke passe på meg». Når ble det hennes feil?

Les også:

Les også

Barnevernet må jobbe for barnet - ikke systemet

Hun spurte aldri om å få komme til denne verden. Hun spurte aldri om å vokse opp i et ødelagt hjem hos mennesker som ikke hadde kapasitet til å lede henne frem i livet. Med disse enkle sannhetene blir perspektivet helt annerledes.

Du kan omskrive historien deres

De startet kanskje på minussiden i livet. Et dårlig miljø fikk prege deres begynnelse. Men det skal ikke nødvendigvis prege livets fortsettelse og avslutning.

Det er her du som har en ressurssterk familie kommer inn i bildet. Du kan være med å skrive ferdig historien til barn som fikk en forferdelig start på sin historie.Dessverre svarer de fleste: «Nei. Det passer ikke for oss. Det er ikke for oss».

Her kommer det enda en sannhet: Det er ytterst få det passer for. Men fordi man kan, så gjør man det.

Det er det som heter barmhjertighet.

— Ikke gi oss opp

En av de eldre fosterbrødrene mine giftet seg for noen år tilbake. Den biologiske mammaen hans takket i bryllupstalen familien vår for jobben vi hadde gjort med gutten. For at han hadde fått lov til å vokse opp hos oss.

Hva er vel bedre for et menneske enn å vite at noen andre er takknemlige, bare for at du er til? Dersom du noen gang har uttalt ordene «det passer ikke for oss», så tenk deg om en gang til.

Bare en gang til.

Det er alt jeg ber om. For som fosterbarnet jeg pratet med avsluttet samtalen vår: «Alt vi trenger er at ingen gir oss opp selv om det blir for tøft. Ikke gi oss opp».

Hvilket samfunn vil vi ha? Et samfunn som gir opp mennesker bare fordi noen ga dem en tøff start?

Fosterbarn er ikke tilgriset, skitne, sultne, eller slemme barn. De er barn med litt ekstra bagasje som de har fått med seg, og kofferten pakket de ikke selv.

Og havner de i et godt fosterhjem har de alle forutsetninger for å lykkes. For å bli noe.

Kristoffer har eget taxifirma og Fredrik har blitt pappa

Jeg skal gi deg noen eksempler.

Dette er mine fosterbrødre: Ole jobber nå som butikkarbeider. Han har stor interesse for bil og har tatt fagbrev.

Abidhar akkurat kjøpt seg leilighet og utdanner seg som barnevernspedagog.

Pamir har bedre karakterer enn jeg noen gang har hatt, og kommer til å fullføre videregående med stil. Han er vanvittig viljesterk.

Kristoffer har sitt eget taxifirma og kjører rundt gamle damer. Han er skravlesyk, og de gamle damene elsker han.

Fredrik har akkurat blitt pappa til en liten jente.

Amadeus har fått alt riktig på leseprøven sin nok en gang, spiller fotball og elsker å danse. Han sjarmerer jentene i klassen og er vanvittig opptatt av hårsveisen sin.

Jeg har delt foreldrene mine med glede

Og jeg er stolt. Av hver eneste en av dem. Og av mamma og pappa. Vi er ingen superfamilie. Vi er ikke helter. Vi laget rom i vår familie.

Jeg og den biologiske broren min har delt foreldrene våre. Og med det har vi fått så utrolig mye tilbake. For hvis ikke vi skulle fulgt opp de barna over, hvem hadde gjort det da?

Over 1000 barn i Norge venter på å få et fosterhjem. Hva venter du på?

Mer fra Si ;D:

Les også

  1. Vi tar ikke vare på de svakeste

  2. «Alene er man ingenting, men sammen er man alt, er mantraet i Uganda. Hvorfor er det omvendt i Norge?»

  3. «Generasjonen min har vakse opp i den mest fredelege tida i Europas historie. Vil det vere slik i framtida?»

afp000770534-8mecwHA_IX.jpg

Kristine Banggren (20)