SiD

Jeg hadde tallforståelsen til en fireåring, men ble vurdert i potenser og andregradsligninger | Selma Moren

  • Selma Moren (22)
    journalist i Si ;D-redaksjonen

Det er flaks at jeg ikke strøk i matte. At jeg ikke mistet motet og droppet ut av videregående, skriver Selma Moren. Privat

Si ;D-innlegg: Jeg har brukt store deler av livet mitt på å tro at jeg er dum. Men hvis det er noe som er dumt, er det reglene for fritak på videregående.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er dårlig i matte. Ikke litt, men veldig. Jeg sliter med ting du sikkert ikke tenker over at er matte engang.

Når jeg sjekker saldoen min, for eksempel, må jeg alltid se to ganger. Er det tre tusen eller er det tre hundre jeg har på konto?

Hvis toget mitt går kvart over fem, ringer jeg kjæresten min og spør: Hva er det i digitaltid igjen?

Dyskalkuli er vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring. Det varer hele livet, og i motsetning til matteangst, handler det ikke om psykiske sperrer.

Det er rett og slett en svikt mellom hjernens funksjoner. Det gjør at jeg sliter med finmotorikk, og derfor har funnet en egen måte å knytte skolissene mine på. At jeg har svekket retningssans og kan gå meg vill i nabolaget mitt. Til felles med mange med diagnosen, har jeg også lav selvfølelse og mestringsfølelse.

Jeg har slitt med dårlig selvbilde og frykt for å feile nesten hele livet mitt, skriver Selma Moren. Privat

Dårlig i matte, ikke i alt

På ungdomskolen, da vi skulle begynne med karakterer, fikk jeg fritak fra vurdering i matte og tilrettelagt undervisning med en egen mattelærer, noe jeg var veldig heldig med. Den matten jeg lærte, var matte som skulle hjelpe meg i hverdagen.

Så mens de andre i klassen gjorde algebra, bakte jeg boller for å lære meg å bruke desilitermål. Det gjorde meg kanskje ikke til dronningen på ungdomskolen, men jeg lærte meg i alle fall å handle på butikken selv.

Måtte gå opp til eksamen

Jeg hadde altså hatt egen matteundervisning siden tredjeklasse da jeg begynte på videregående. Der fikk jeg beskjeden: Det er ikke mulig å få fritak fra vurdering i matte her. Du må gå opp til eksamen med et pensum du har hatt fritak fra i åtte år - sånn er reglene.

En ting er at jeg ikke forsto noe av det som skjedde i timen. En annen er hodepinen jeg fikk, tårene som presset på, fordi jeg plutselig satt i et rom fullt av andre elever og fikk helt panikk for at de skulle se at jeg telte på fingrene.

Hver mattetime var som å dra til tannlegen når du vet at du må borre fire hull.

Det var flaks at jeg sto

Men jeg holdt ut. Jeg møtte opp i mattetimene i tre år. Jeg skjønte litt av sannsynlighetsregning, av en eller annen grunn. Og jeg fikk en toer, og besto. Men for hva da?

Det er flaks at jeg ikke strøk i matte. At jeg ikke mistet motet og droppet ut av videregående. At jeg gikk ut med nesten fem i snitt og kom inn på journalistutdannelsen. Flaks at jeg sitter her og skriver dette. Og det gjør meg forbannet, for jeg vet at ikke alle er like heldige som meg.

Kjære kunnskapsminister. Hvorfor har vi et skolesystem som later som om alle har like forutsetninger? For det har vi ikke. Og det eneste det systemet skaper, er flinke folk som føler seg som tapere.

For la meg si som Jørgen fra ungdomskolen, som satt foran meg i timen og siterte Einstein da jeg spurte ham om han syntes jeg var uintelligent:

If you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.

Red.anm.: Lesere har i etterkant av publisering påpekt at det er usikkert hvem som står bak dette sitatet.

Les flere innlegg om lærevansker her:

  1. Les også

    Skolen er tilpasset A4-eleven som ikke finnes

  2. Les også

    Jeg hatet skolen, og lærerne fikk høre det. Så fant jeg min styrke | Sander Stigersand

  3. Les også

    Kunnskapsminister, du må ikke juble for høyt


Les mer om

  1. Matematikk
  2. Lærevansker
  3. Eksamen
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg er spansk, men må konkurrere mot elever som har bodd i Norge hele livet

  2. SID

    Å lære spansk føltes som et mareritt. Igjen satt jeg med hodepine og tårer i øynene

  3. SID

    Jeg droppet ut av videregående. Men jeg har en fremtid, og jeg har et mål.

  4. SID

    Jeg drømte om hvordan ting kom til å bli. Om et magisk punkt der alt kom til å endre seg.

  5. SID

    Å være personlig handler ikke om oppmerksomhet og selvmedlidenhet

  6. SID

    Til nå har jeg fem norskkarakterer på vitnemålet. På tide med eksamensreform?