SiD

Jeg hatet skolen, og lærerne fikk høre det. Så fant jeg min styrke | Sander Stigersand

  • Sander Stigersand (17)

Mennesker er nysgjerrige, og skolen klarer å drepe både undringen og kreativiteten, skriver Sander Stigersand (17). Foto: Areipa.lt / Shutterstock / NTB scanpix / Privat

En tekst om hvorfor jeg hater å skrive.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg liker ikke å skrive, og at jeg har dysleksi, har vel noe med det å gjøre. Jeg er elendig til å finne på ting å skrive om, spesielt i lengre tekster.

Det er ikke det at jeg ikke finner på noe, jeg har faktisk en veldig stor og vill fantasi hvis jeg lar den løpe fritt.

Jeg er bare elendig til å gjøre det om til ord, og jeg klarer alltid å henge meg opp i at jeg må skrive riktig. Og når jeg i tillegg har dårlig tid, resulterer det i mange stressfylte opplevelser.

Spesielt siden pc-en jeg brukte, aldri ville levere tentamenene jeg hadde skrevet. Jeg hadde så lyst til å kaste den i veggen. Jeg har bare ingen gode opplevelser med å skrive en tekst. Så jeg hadde ingen interesse av å prøve.

Autismen min har gjort det verre, graden av autisme er kanskje liten, men man merker at den er der.

Følte meg ubrukelig

Jeg hadde et rart forhold til ungdomsskolen. Jeg elsket klassen, og lærerne var snille, men jeg hatet selve skolen. Jeg var en elevene som systemet ikke fungerte for. Det fikk meg til å hate lærertittelen, og de fikk høre det!

Jeg mente aldri å legge skylden på menneskene, selv om det så sånn ut. «Don’t blame the messenger», heter det.

Men det var bare ingen andre jeg kunne snakke med dette om, noen som virkelig ville høre.

Jeg måtte ut på gruppetimer. Timene utenfor klassen fikk meg til å føle meg ubrukelig og at jeg ikke klarte noe selv.

Jeg begynte å tro at jeg ikke kunne lære noe som helst, så gjennom hele gruppetimen hadde jeg hodet på pulten. Det var mine mørkeste tider. Jeg hadde noen veldige mørke tanker.

Fant mitt talent

Men jeg kom meg gjennom det med de nærmeste vennene mine, spesielt ei som jeg ofte var på gruppe med. Hun var på en måte i samme båt som meg så jeg ikke følte meg helt alene.

På slutten av året ble det bedre, jeg fant mine styrker, som for eksempel at jeg er en god sanger.

Å stå på scenen og bare synge var en veldig bra følelse.

Jeg har funnet ut hvorfor jeg hadde så store problemer på skolen. Skolen har ikke utviklet seg! Skolesystemet fungerer ikke så bra for alle. Den bruker samme temperatur og samme steketid på forskjellige kaker, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Les også

Flotte folk som styrer vårt land har samme diagnose som meg. Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide, skriver jente (21)

En lærer er like viktig

Skolen klarer å få læring til å føles som en tvungen lekse. Mennesker, spesielt barn, er nysgjerrige, og skolen klarer å drepe både undringen og kreativiteten. Skolen må gi elevene oppgaver som de kan klare å få til og som er meningsfulle.

Vi lærer for å kunne klare prøven i stedet for å klare livet.

Mange viktige fag er dårlig representert, som musikk, kunst og håndverk og mat og helse. Lærere burde ha mer utdannelse og bedre betalt. En lærer er like viktig som en lege eller politi. Jeg var den personen som alltid spurte hvorfor, jeg fikk nesten aldri noe svar.

Men nå har verden utviklet seg så fort at skolene ikke har kunnet forandre seg sammen med verden. Det blir gjort forandringer på skolen, men det skjer ikke raskt nok. Det er hundrevis av elever som føler seg som jeg gjorde, eller verre. De fant kanskje aldri sine styrker.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Flere unge meninger om skolen?

  1. Les også

    Vi krever et kraftløft for yrkesfagene, skriver Eirik Wichstad (19)

  2. Les også

    Norskfaget skaper systematisk skrivesperre, mener Nora Dåsnes (21)

  3. Les også

    Skolen er tilpasset A4-eleven som ikke finnes, skriver Mikkel Mørch Sollie (18)

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Skole
  3. Autisme
  4. Ungdom

Si ;D

  1. SID
    Publisert:

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID
    Publisert:

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID
    Publisert:

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID
    Publisert:

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID
    Publisert:

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID
    Publisert:

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om