SiD

Videregående er som å bli utsatt for blitzkrieg og fallende bomber, tre år i strekk | Sunniva Sørheim

  • Sunniva Sørheim (19)

Jeg orker ikke tidsfrister som faller og faller, skriver Sunniva Sørheim (19). Foto: AN NGUYEN / Shutterstock / NTB scanpix / privat

Si ;D-innlegg: Det er et sirkus som trenger inn i kroppen og ødelegger den sakte.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er misfornøyd! Jeg er oppgitt fordi jeg ikke er tilfreds! Jeg er sint, jeg er såret! Men jeg er ikke ferdig.

Videregående er et sirkus med elefanter som tramper i tinningen, akrobater som bruker øyeballene mine som trampoline og knivkastere som bruker hjertet som blink.

Videregående er som å bli utsatt for blitzkrieg og fallende bomber, tre år i strekk. Innleveringsfrister, fremføringer, prøver og fagsamtaler er bomber som konstant får stressirenene til å gå. Bomber som legger hjernen i ruiner.

Innleveringsfrister gjør kroppen lammet

Jeg liker å skrive, jeg liker å lære om energiomsetningen, jeg liker å lese bøker, jeg liker å snakke politikk og jeg liker å filosofere.

Men jeg liker ikke å gjøre dette med et sirkus i kroppen som for hver innleveringsfrist gjør kroppen min lammet og blind. Lammet etter altfor store anstrengelser og blind for fremtiden på grunn av mine egne forventninger.

Husk at vi er mennesker. Mennesker som prøver å finne ut av hvem vi er, mennesker som skal ta store avgjørelser for fremtiden, avgjørelser som avhenger av seksere.

Vi er mennesker som drømmer om et liv, om kjærligheten og om fremtiden. Husk. Vi er mennesker som ikke er ferdig utviklet, mennesker hvor mange av oss ikke har debutert for første gang! Så si meg:

Hvorfor i mørkeste natten skal noen av oss få fremtidsplanen sin ødelagt på grunn av at tidsfristene aldri slutter å falle?

Noe må gjøres, tidsfristene er for mange, og presset vi legger på oss selv, blir av den grunn for stort. Vi rekker ikke å rydde opp ruinene i hjernen før et nytt angrep kommer. Litt etter litt utslettes alt.

Skolefagene kjemper om plassene i det som er igjen av hjernen. En hjerne som er belastet av så mye press og stress at kroppen snart går opp i flammer. Vi trenger pustepauser med færre bomber.

Jeg er sint, jeg er såret!

Det er min skyld at jeg er blind. Jeg er blind fordi mine egne forventninger har presset glør ut av øynene mine, men det kan ikke være meningen at vi til slutt ikke klarer å stå i flammene.

Og nå er jeg er ferdig, for jeg har stått i flammer i snart tre år. La det komme, la det regne aske i blodårene mine! La det svi glør gjennom huden min! La det komme! La tidsfristhelvete komme, for jeg er ferdig. I dag er jeg ferdig med å krige! I dag er dagen der jeg har sluttet å legge fremtidsplaner.

For med forventninger kommer skuffelser, og med skuffelser kommer nederlag. Videregående er et sirkus som trenger inn i kroppen og ødelegger den sakte. Jeg orker ikke tidsfrister som faller og faller. Bombene har falt i snart tre år, og jeg har stått i flammer!

Jeg er misfornøyd! Jeg er oppgitt fordi jeg ikke er tilfreds! Jeg er sint, jeg er såret!

Nå snakker jeg til deg. Ja, deg. Du som leser dette akkurat nå. Se meg inn i øynene, og si til deg selv at ingen overlever å stå i flammer i tre år. Lov meg at du sier det! For til slutt, til slutt, blir man utbrent.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Disse innleggene vil kanskje også interessere deg:

  1. Les også

    Jeg føler et press for å være mange forskjellige versjoner av meg selv | Julie Irene Svendgård

  2. Les også

    Nei, presset på ungdom er ikke sunt | Emily Nerland

  3. Les også

    Klasseturer må ikke koste penger for å være gøy!


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Skole og utdanning
  3. Ungdom
  4. Videregående skole
  5. Eksamen

Si ;D

  1. SID
    Publisert:

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID
    Publisert:

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID
    Publisert:

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID
    Publisert:

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID
    Publisert:

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID
    Publisert:

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om