10. desember: Vi føler oss hjelpeløse

Mener du rasisme ikke er et problem i Norge? Slutt å være så naiv.

Rasisme er ikke et av de utallige problemene som dukket opp i 2020. Det har vært til stede så lenge mennesker har levd med hverandre, men ble først satt på agendaen i år.

Har du noen gang opplevd å få et sår på fingeren, og så setter du på et plaster? For så å oppdage at plasteret ikke helbreder såret, det bare minsker smerten og synligheten. Såret vil gro av seg selv når plasteret er blitt fjernet.

Rasisme kan forklares som det såret. Et tema som blir gjemt under plasteret for å slippe smerten av det. Så fort plasteret fjernes, vil smerten komme. Det er det som har skjedd i 2020.

Slutt å være naiv!

Det kan ikke lenger nektes for at rasisme ikke er et verdensproblem. I år har mange sperret opp øynene for noe som flere millioner mennesker opplever. Kanskje pandemien i år var med på å åpne opp øynene til mennesker rundt om i verden?

Flere ondartede uttalelser og hendelser har sakte, men sikkert revet av plasteret på såret. På verdensbasis har vi sett at politiet som skal beskytte de sivile borgerne, har gjort det stikk motsatte og drept en medborger.

Det finnes mennesker der ute som argumenterer: «Det skjer ikke i Norge.» Daglig opplever mennesker med annen hudfarge å bli diskriminert, hånet, latterliggjort og krenket. Barn i barneskolealder opplever å bli mobbet for hudfargen sin.

Rasisme på dagsordenen

Rasismen vi opplever, er ikke noe som man blir født med. Rasismen er hat som er bygget på frykt. Den frykten blir plantet hos barn av rasistiske foreldre. Barn er uskyldige.

Så til deg som mener at rasisme ikke er et problem i Norge: Kanskje på tide å sperre opp øynene dine og slutte å være så naiv.

I utenlandske miljøer har samtalen om rasisme pågått i flere generasjoner. Mange lever i frykt. Spesielt mødrene våre som blir bekymret om vi ikke kommer tidsnok hjem. Eller om vi havner i små konflikter på skolen.

Da får vi høre «Bare la det ligge, hvorfor skal de tro på deg?». Jeg har fått høre den setningen for mange ganger. Og jeg er litt enig i påstanden. Hvem vil tro på meg?

Tross alt takknemlig

Vi føler oss hjelpeløse. Det er som om vi ikke blir hørt. I 2019 ble det anmeldt 278 saker relatert til hatkriminalitet. Det er en økning på 17 prosent fra året før. Med den tankegangen som mange minoriteter har om at det ikke hjelper å si ifra, er jeg sikker på at det er store mørketall.

Dette året har ikke brakt så mange positive hendelser som vi håpet på da vi spent telte ned mot midnatt på nyttårsaften. Men det satte et viktig problem på dagsordenen, som sjelden får oppmerksomhet. Rasisme.

Jeg er takknemlig for at 2020 ble som det ble. Vi mennesker har hatt god nok tid til å innse hva som skjer rundt oss daglig. Mildt sagt har dette året vært et år med forandring. Jeg håper denne forandringen er varig og ikke bare en trend.

Og hvis du fortsatt tror rasisme ikke er et viktig tema: Få litt selvinnsikt. Kanskje erkjenner du da hva som skjer rundt deg?

Hva er det ekstra viktig å huske på denne julen?

– Denne julen er det ekstra viktig å huske på dem du bryr deg om. Det har vært et vanskelig år for alle, og mange har det ikke bra. Spør hverandre om hvordan det går, eller ta kontakt med en venn du ikke har snakket med på en stund.

Vil du lese mer fra vår julekalender?

Da kan du lese dem her.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.