Å tolerere rasisme er også rasisme | Sima Maroufi
Jeg opplevde rasisme og mobbing i en veldig tidlig fase av livet mitt.
«Dra tilbake til der du kom fra». «Jævla neger». «Sjokoladeis». «Frekke, motbydelige apekatt». «Lær deg ordentlig norsk». «Vet ikke hvilke lover og regler dere har i landet deres, men her i Norge oppfører vi oss som sivile». Dette er et lite utdrag på kommentarer som mange innvandrerer har fått høre på et eller annet tidspunkt i livet.
Den rare jenta
Jeg hadde nettopp flyttet til Norge med familien min, og jeg gledet meg til å begynne på skolen og få meg nye venner. Det tok derimot ikke mange ukene før jeg ble sett på som «den rare jenta» i klassen. Hun som ikke hadde norsk navn. Hun som ikke så ut som alle andre. Hun som ikke hadde blondt hår og blå øyne. Hun som til tider slet med språket.
Hun som desperat skulle ønske ble invitert til bursdagsselskaper, men som likevel aldri ble. Hun som ble kalt for «en jævla neger» minst fem ganger i løpet av et skoledag. Hun som ble utestengt av andre medelever hvert friminutt.
«Kakerlakk»
Jeg opplevde rasisme og mobbing i en veldig tidlig fase av livet mitt. Jeg lurte på hvor en sjetteklassing hadde fått med seg ordet «neger» og «kakerlakk». Var det en voksen som lærte dem disse ordene hver kveld før sengetid?
Men hvor kommer egentlig slike tankesett fra? Jeg tror organisasjoner som Human Rights service (HRS) kan påvirke negativt. I mine øyne er dette en organisasjon som fremmer farlige konspirasjonsteorier og fordommer rettet spesielt mot muslimer.
HRS har for eksempel publisert en rekke artikler om islam. Her er et utdrag av noen av overskriftene: «NRKs forelskelse i hijab», «Islam, den 11. landeplage» og sist men ikke minst «islam, islam, islam». Helt øverst i artikkelen ser du et nærbilde av en kvinne i niqab med følgende tekst: «Det må være lov å innrømme det, for hvor ufattelig lei blir man ikke av islam.»
Vi må rope høyt
Dette kan vi ikke tolerere. Jeg nekter å legge ytringsfriheten min til side, jeg nekter å kneble meg for HRS.
Jeg vil ikke at vi skal være redde for å si ifra om rasisme. Jeg vil at vi alle skal rope høyt ut hver gang noen blir utsatt for det. Jeg ønsker så inderlig at vi skal gå vekk fra den tankegangen «det angår ikke meg, og da skal jeg ikke blande meg inn».
Det er nettopp det som er en del av problemet: Jo, det angår faktisk nettopp deg og alle andre når noen blir utsatt for mobbing og rasisme. Vi skal ikke lenger være likegyldige til rasistiske tilrop under fotballkamper, ute på byen, på skolen, på jobben eller på nett.
Vi skal aldri tolerere rasisme.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
