Jeg er livredd for fremtiden til lillesøsteren min

Si ;D-innlegg: I sommer spurte hun meg om jeg syntes hun så tykk ut i en shorts. Hun er åtte.

Jeg har en lillesøster på åtte år. Hun er utstyrt med Iphone, Ipad, en klokke med GPS-sporing som man også kan ringe til, og hun har langt større kunnskap enn meg om disse elektroniske duppedingsene. Hun er åtte.

Da jeg var åtte, fantes ikke Instagram, Facebook, Snapchat, Twitter og Musical.ly.

Her om dagen sendte hun meg en Snapchat med et hundefilter strategisk plassert over det vakre ansiktet sitt. «Dårlig ansiktsdag», skrev hun. Hun er åtte.

I sommer spurte hun meg om jeg syntes hun så tykk ut i en shorts. Hun er åtte.

Lite kroppsfiksering før

Hun har hverken Facebook eller Instagram, men hun er opptatt av hvor mange likerklikk hun får på Musical.ly. Hun er åtte.

Da jeg var åtte, var kroppsfiksering et fjernt faktum som ikke ble til reelle tanker før jeg nådde pubertetsalder.

Vi kan ikke benekte at samfunnet går fremover. Barnas bruk av sosiale medier kommer ikke til å avta. Og er det egentlig så rart?

Det snakkes om hele tiden. Alt fra «følg oss på Instagram»-utsagn på barne-TV til foreldre som bare kjapt skal poste et bilde av sine håpefulle små på Facebook med #mittalt, #kjærlighet og #familienmin.

Vi er under en stadig evolusjon, og uten teknologisk fremgang ville vi antageligvis ennå bodd i grotter og stråhus.

Skamløse promoteringer

Problemet ligger ikke i barnas tilgang på sosiale medier, men i den grenseløse og skamløse promoteringen av kosmetiske operasjoner og slanking.

Det er ikke et problem at lillesøsteren min ønsker seg like store pupper som Sophie Elise, jeg husker jeg også stappet sokker i bhen, problemet er hvor enkelt søsteren min kan oppsøke drastiske og permanente tiltak via kun ett lite tastetrykk.

Barn bruker i større grad sosiale medier til å få bekreftelse og informasjon. Som regel via mennesker de ser opp til, som poster livet sitt gjennom perfeksjonismens øyne og fronter et luksuriøst liv. Bloggerne er idolene deres.

Lillesøsteren min vet godt hva en blogg er og har begynt å mase om å få egen Instagram.

Takk Gud for at mine foreldre er fast bestemt på at 13-årsgrensen er til for en grunn.

Trenger strammere rammer

Likevel er jeg bekymret for at den voksende kroppsfikseringen i henne vil eskalere til en større kraft enn henne selv. Den gjorde den for meg.

Den større kraften er blitt diagnostisert med bulimia nervosa, og jeg har vært døden nær flere ganger.

Vi trenger strengere rammer for bloggere. De er mye tettere på oss i dag enn det mine forbilder var da jeg var på lillesøsteren min sin alder.

Er det én arbeidsplass som i en høy grad trenger en streng arbeidsmiljølov, så er det i bloggverdenen. Sunn fornuft-plakaten er et supert initiativ, men det er ikke nok.

Jeg er livredd for fremtiden til lillesøsteren min. Jeg mistenker at det vakreste menneske jeg vet om, har en misoppfattelse av verden som vrir om på de uskyldige barnetankene hennes. En misoppfattelse av verden som korter ned på barndommen og rusher puberteten.

Hun er åtte. Vi må gjøre noe. Helst i går.

Les flere innlegg om sosiale medier her:

Hør Aftenpodden Si; D: «Jeg må være perfekt» - hvordan bli kvitt tankegangen

Er du en av dem som tenker at du ikke kan slappe av før du er perfekt? Det er du ikke alene om.

Psykolog Aksel Inge Sinding gir deg råd til hvordan du kan kvitte deg med denne tankegangen.

Episoden er første episode i miniserien vår om negative leveregler vi pålegger oss selv.

• Hør gratis med ett klikk her: