Vi unge trenger en ny boligpolitikk

Dagens boligpolitikk går på bekostning av oss unge, skriver Emre Gjul-Jensrud, leder i Oslo AUF.

Og skal vi få til det, må politikerne tørre å si at det vil gå på bekostning av noen.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Trodde du det var olje eller laks som var den letteste måten å bli rik på i Norge? Gjett igjen. Avisen Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge viser at det flest har tjent seg rike på, er investeringer i eiendom.

Men jeg tror ikke det var dét som var målet da arbeiderbevegelsen på 1950- tallet utviklet en boligpolitikk der også vanlige arbeidsfolk kunne kjøpe seg egen bolig. Nå trenger de store byene – og særlig Oslo – en ny boligpolitikk.

I sommer er det flere ting som har bekymret meg.

Vi ser at selv om boligprisene gikk ned i landet generelt, har de fortsatt å øke i Oslo.

I flere og flere byer rundt omkring i verden blir unge og folk med vanlige jobber presset ut av byene. Også presset på utleiemarkedet gjør at vi unge må stå i lange køer på gaten for å gå på visning for å få muligheten til å leie bolig i studietiden.

Samtidig tjener bolighaiene i Oslo seg rikere og rikere på et presset boligmarked.

Markedet kan ikke fikse

Dagens boligpolitikk går på bekostning av oss unge. Jeg er bekymret for at jeg aldri kommer til å få råd til å kjøpe meg leilighet i byen jeg er født og oppvokst i. Og at Oslo skal bli en by der det kun er akademikere og folk med god råd som kan bo. For vi trenger også at de som står bak disken på kafeen eller vasker på skolene våre, har råd til å bo i byen de jobber i.

Alle partier er enige i at det må bygges flere boliger i Oslo. Likevel setter utbyggere boligprosjekter på ferdigregulerte tomter på pause fordi de ikke får solgt boligene til det de mener er høy nok pris. En pris som allerede er så høy at den utestenger oss unge og vanlige folk.

Vi trenger også at de som står bak disken på kafeen eller vasker på skolene våre, har råd til å bo i byen de jobber i

For meg er det også mest utrolig at dette – i tillegg til å åpne opp for å bygge bøttekott i Oslo sentrum – er høyresidens eneste to løsninger i boligpolitikken. Markedet kommer aldri til å fikse boligkrisen for oss – det er på tide med en ny politikk.

Flere tiltak

Når man kjøper bolig nummer 2, 5 eller 100, bør det skattlegges hardere enn i dag. I tillegg må det offentlige gripe mer inn i markedet gjennom løsninger som gir deg mulighet til gradvis å kjøpe en bolig.

For eksempel «leie til eie», der du har muligheten til å leie leiligheten før du kjøper den. Eller «etablererboliger» der kommunen bygger og selger leiligheter, men beholder for eksempel 20 prosent av eierskapet. På den måten blir salgsprisen 80 prosent av markedsprisen.

Dessuten må det være mulig å regulere tomter i byen vår utelukkende til borettslag eller boliger til førstegangskjøpere, og prosessene må gå mye fortere enn i dag. Det haster også å få på plass en ny husleielov som rydder opp i det private leiemarkedet. Dagens husleielov beskytter ikke dem som leier, godt nok. For eksempel: Hvis du bor i kollektiv, kan du bli stilt ansvarlig for at de andre leietagerne ikke har betalt leie.

På bekostning av de rike

Det viktigste for Oslo er at byen fortsatt blir styrt av politiske partier som ønsker å ta politiske grep i boligmarkedet, ikke de som vil overlate problemet til markedet. Årene siden 1980-tallet har vist oss at markedet kun har gjort denne krisen verre. Det er på tide med en ny boligpolitikk.

Men skal vi faktisk få til å skape et boligmarked i de store byene der også vi unge har mulighet til å kjøpe oss leilighet, holder det ikke bare å bygge flere boliger.

Vi må også tørre å si at den nye boligpolitikken må gå på bekostning av dem som eier mange boliger og tjener seg søkkrike på det.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!