SiD

Når er det vanlige rusbrukeres tur?

  • Magnus Rabben Wessmann (20)
    Magnus Rabben Wessmann (20)
    Styremedlem, Oslo Unge Venstre, nestleder, Søndre Nordstrand Venstre
Den politiske striden om rusreformen står steilt om det mest sentrale tiltaket: avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Moralismen seiret. Igjen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Nok en gang ble Solberg-regjeringens rusreform slått ned i Stortinget.

I Helse- og omsorgskomiteens innstilling kan man lese at forslaget ble stemt ned av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Frp, KrF og Pasientfokus.

Nok en gang ble det som kunne bli vår tids viktigste sosiale reform, stanset av utdaterte holdninger.

Nok en gang har moralismen seiret over forskning og fornuft i norsk politikk.

Nå er det nok.

Straff skader

Mens noen politiske partiet er opptatt med reverseringspolitikk, dør mennesker som sårt trenger hjelp.

I fjor mistet hele 324 mennesker i Norge livet etter overdose.

«Verdens rikeste land» ligger i europatoppen i antall overdosedødsfall. Mens gjennomsnittet i Europa er 23 årlige dødsfall pr. million, er dette tallet hele 75 i Norge.

Magnus Rabben Wessmann er styremedlem i Oslo Unge Venstre og nestleder for Søndre Nordstrand Venstre.

Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2001, noe som ga en kraftig reduksjon i overdosedødsfallene.

Mens stadig flere europeiske land får øynene opp for at straff skader, henger Norge igjen i fortiden.

Det er ingen tvil om at strafferegimet som preger norsk ruspolitikk, er feilslått.

Syke, ikke kriminelle

Vi må begynne å behandle rusavhengige som syke med et behov for hjelp, ikke som kriminelle. Å bli stemplet som kriminell bringer med seg unødvendig stigma. Det er det siste mennesker i en sårbar situasjon trenger.

Avskrekking fra å bruke rusmidler kan bli avskrekking fra å søke hjelp.

Det florerer av historier om unge som unngår å oppsøke helsehjelp ved overdose, i frykt for de strafferettslige konsekvensene. Også ifølge politiet unnlater en del rusmiddelbrukere å ringe 113 ved overdoser fordi de frykter straff.

Et eksempel som trekkes frem i kampanjen «straffskader», er 21 år gamle Emil. Han døde da ingen av vennene turte å ringe 113.

Starter tidlig

Vi vet at straff ikke funker. Rusreformutvalget konkluderte med at det ikke er noe kunnskapsgrunnlag for å hevde at straff reduserer rusbruken i et samfunn. I tillegg har Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN i en felles uttalelse bedt om opphevelse av lover som straffer narkotikabruk og besittelse av narkotika til personlig bruk.

Kriminalisering av brukere har skadevirkninger som langt overskrider mulige positive aspekter. Forskningen kunne ikke vært tydeligere, men regjeringspartiene har skylapper som skjermer dem fra den skremmende tanken om en medmenneskelig og human ruspolitikk.

Rusbruk kommer ofte av traumer og en tøff oppvekst. Rusproblemer starter derfor ofte i ung alder. Gir regjeringspartiene blaffen i dette?

Gå i kjernen

Som et alternativ har Arbeiderpartiet og Senterpartiet lagt frem sitt eget forslag til rusreform. Det innebærer at kun tunge rusmisbrukere skal slippe straff. Hjelpen skal altså kun være der når det er for sent?

Vi trenger en reform som går i kjernen av problemet, ikke en som bare pynter på overflaten. Venstre tenker nytt, baserer sin politikk på forskning og hjelper dem som trenger det mest. Det partiet er jeg stolt av å være medlem av.

Regjeringspartiene derimot gjør det stikk motsatte. Det var visst ikke vanlige rusbrukeres tur.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusomsorg
  3. Narkotika