Yrkesfag er en skam og en løgn | Rahman Rezai
Si ;D-innlegg: Jeg ser nesten ikke forskjellen på ungdomsskolen og yrkesfag.
Jeg er den typen som hater å sitte bak en pult og skrive av tavlen mens læreren står og snakker.
Jeg er typen som lærer gjennom praktisk arbeid hvor jeg kan se og prøve meg frem. Jeg er typen som blir sint og irritert når læreren spør meg hvorfor jeg ikke gjorde det jeg ble bedt om i timen.
Jeg er den typen som løper ut av klasserommet når pausene kommer, og ikke minst: Jeg er den typen som læreren ofte ikke klarer å forstå.
Praksis var løgn
Våren 2017 skulle jeg søke på videregående skole, og jeg hadde lenge hørt at yrkesfag, og spesielt linjen service og samferdsel, var veldig tilrettelagt for ungdom som ikke klarte å sitte i et klasserom syv timer om dagen. Jeg ble fortalt at det meste av undervisningen ikke involverte penn og papir, men heller dialog og praktisk arbeid.
Dette viste seg å være en løgn. Vi var nærmest åtte timer på skolen hver eneste dag, og nesten alt av undervisning var i klasserom og besto av at vi enten skulle høre på læreren eller gjøre oppgaver fra 200 sider lange bøker.
Praksis var én gang i uken, og det man gjorde i praksisen, dekket omtrent 1/3 av karakteren vi fikk. Resten av karakteren ble vurdert ut av oppgaver vi måtte gjøre, og dialog med lærer. Det er vel ikke så veldig praktisk?
Drømmen i søppelet
Nå går jeg det første året på videregående om igjen, men på helse og oppvekst-linjen på en annen skole. Det er mye mer skole her, og det er litt forståelig. Men det jeg faktisk ikke forstår, er at jeg blir trukket ned i karakter fordi jeg ikke har levert teoretiske oppgaver i Yrkesfaglig fordypning (YFF), som da er praksis.
Jeg er sterkt imot at elever må gjøre teoretiske oppgaver i et fag hvor det man gjør i praksis, egentlig betyr noe.
Min drøm var å bli barnevernspedagog. Du la kanskje merke til at jeg brukte «var» istedenfor «er»? Vel, det er fordi mine resultater på skolen er så dårlige at jeg har kastet drømmen i søppelet.
Hvorfor er resultatene dårlige? Jo, fordi jeg blir tvunget til å skrive oppgaver som jeg hater, istedenfor å ha dialog med lærerne hvor jeg presterer ti ganger bedre.
Wow, gratulerer yrkesfag
Problemet er ikke faget, men måten vi blir vurdert i det på. Mine lærere prøver hardt å legge til rette for meg slik at jeg slipper å skrive, men når jeg først må skrive, går alt dårlig. Jeg elsker å snakke om faget med lærere, men klarer ikke å uttrykke meg gjennom skrift på penn og papir.
Skal jeg være 100 prosent ærlig, ser jeg nesten ikke forskjellen på ungdomsskolen og yrkesfag. Den eneste forskjellen er at på yrkesfag er det praksis én gang i uken og noen nye fag. Wow, gratulerer yrkesfag, du oppfylte ikke det du lovte meg, og nå får jeg bare dårlige resultater på skolen.
Yrkesfag må leve opp til navnet
Dette innlegget er ikke rettet mot noen lærere, men selve systemet. Selvfølgelig må lærere forholde seg til lovverket, men jeg vil jobbe for at lovverket blir endret slik at yrkesfag faktisk lever opp til sitt navn.
Jeg mener teoretiske oppgaver innenfor praksis er unødvendig, og at det er resultatene man får ute i felten, som er det viktige.
YFF-faget blir vurdert i det man gjør ute i feltet, dialog med lærer og teoretiske oppgaver. Jeg synes teoretiske oppgaver burde bli strøket. Praktiske fag skal være praktiske.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
