Kommende generasjoner vil sitte med skjegget i postkassen | Tobias O. Stokkeland

Regjeringens klimatiltak går for tregt.

Vi sto i en oljekrise og en klimakrise, og de borgerlige skulle sørge for at vi hadde en økonomi, og enda viktigere, en jord å leve på for kommende generasjoner. For å gjøre det skulle nye grønne næringer komme på plass og gjøre Norge mindre avhengig av oljen.

Ikke sikret for fremtiden

Det var dette som ble til «det grønne skiftet», og det var sentralt i de borgerliges kommunikasjon da oljekrisen for alvor viste hvor sårbar norsk økonomi er for fall i oljeprisen. Vi skulle få flere ben å stå på, og vi skulle sikre oss mot flere lignende kriser i fremtiden.

Behovet for å vende Norge av oljeavhengigheten er ikke blitt mindre siden den gang. Verden skal kutte klimagassutslipp, og den største importøren av norsk olje og gass (EU) skal bli klimanøytral innen 2050. Det gjør at sjansen for større og mer langvarige priskrakk enn det vi så under oljekrisen, ikke bare er mulig, men sannsynlig.

Nedgangen i arbeidsplasser i oljeindustrien har flatet helt ut. Det virker kanskje intuitivt som en positiv utvikling, men realiteten er at det gjør Norges økonomi mindre rustet til en fremtid der verden ikke trenger olje.

Ikke nok

Det er ikke at det ikke skjer noe som helst, men det skjer for tregt og det skjer ikke nok. I tillegg er prosjektene ment å komme i tillegg til oljenæringen, ikke erstatte den. Det kanskje beste eksempelet på dette er havvind, som har potensialet til å bli et nytt energieventyr. Noen storskala satsing på dette er det ikke blitt noe av.

Bare én eneste park er stor nok til å ha betydning. Denne skal i tillegg ikke selge strøm til Norge og Europa, men til oljeplattformer som etter planen skal drives 50 år frem i tid. Det er ikke et grønt skifte.

Og det er ikke bare i næringslivet vi har sett lite til det grønne skiftet. I stedet for å levere effektiv klimapolitikk fortsetter regjeringen med å sette nye mål og utrede klimapolitikk de ikke har tenkt å gjennomføre. Når denne regjeringsperioden er ferdig i 2021, vil det trolig slik at vi kun kuttet nok da vi stengte ned samfunnet. Det er ikke fordi det må være sånn, men fordi de borgerlige ikke har prioritert klimatiltak som monner.

En tapt mulighet

Koronakrisen kunne vært et siste påskudd til å igangsette dyre, men viktige, klimatiltak. Karbonfangst og lagring er et eksempel på det. Det er helt essensielt å få på plass storskala karbonfangst og lagring for å nå klimamålene i Parisavtalen.

Til tross for det har de borgerlige på syv år kun utredet og utredet. Selv ikke under koronakrisens pengebonanza har de tatt seg råd til å fremskynde prosessen.

Det de har tatt seg råd til, er blant annet å bruke milliarder på å redde flyselskapet Norwegian, en klimaversting som var på vei mot konkurs lenge før koronakrisen. Om det noensinne var tvil om den borgerlige koalisjonens vilje til å gjøre tøffe prioriteringer for klima, er responsen på koronakrisen spikeren i kisten.

Det borgerlige prosjektet som skulle berge Norge for fremtidige generasjoner, har gjort det motsatte. Det har sørget for at kommende generasjoner sitter med skjegget i postkassen.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også: