SiD

Hva vil fremtiden dømme Aftenposten for? | Elise Agdestein

  • Elise Agdestein (20)

«Jødene brer seg over alt, men vi ønsker ikke jøder hos oss. Det er intet for dem å gjøre i vårt samfund.» 1. juli 1935 siterer Aftenposten propagandaminister Joseph Goebbels’ tale under nasjonalsosialistenes årsmøte i Berlin. Aftenposten

Det er mange, både jøder og muslimer, som opplever dagens ordbruk i mediene som hardt, truende og diskriminerende.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I Bjørn Westlies bok Det norske jødehatet dokumenterer han hvordan norsk presse, der iblant Aftenposten, spredte antisemittisk innhold før og under andre verdenskrig. Som ung historieentusiast blir jeg bestandig nysgjerrig over utgivelser som skildrer en ny side ved norsk krigshistorie.

Ta lærdom

Det klassiske argumentet er at vi må ta lærdom av våre feil og bruke kunnskapen til å gjenkjenne det samme når det skjer i samtiden. Dette kan brukes som grunnlag til å reflektere omkring hvordan innvandrere og andre minoritetsgrupper omtales i dagens presse, og særlig i sosiale medier.

Ytringsfrihet er svært viktig for et samfunn. Med digitalisering følger viktige, men utfordrende dilemmaer om hvor mye av ansvaret som ligger hos de store og tradisjonelle mediene.

4. oktober skrev Aftenposten på lederplass at «det mørkeste kapitlet i Aftenpostens historie skal hos oss brukes til en daglig påminnelse om hvilke verdier som kan stå på spill». I samtiden er det lett å fordømme våre forfedre for handlingene som ble begått.

Men er vi så mye bedre i dag?

Elise Agdestein (20). Privat

Truende og diskriminerende

Det er mange, både jøder og muslimer, som opplever dagens ordbruk i mediene som hardt, truende og diskriminerende. Nyhetsmeldingene er stort sett saklige, men åpne kommentarfelt oppleves av mange som støtende.

Les også

Aftenpostens leder: Da Aftenposten sviktet

Dette mener jeg mediene har ansvar for å forhindre gjennom bruk av bilder, ord og redaksjonell presentasjon. Ordet «snikislamisering» er et eksempel på sterk ordbruk brukt av innvandringsskeptiske politikere som er blitt videreført av seriøse medier.

Her kan du søke og bla i Aftenposten fra 1860 og frem til i dag.

Jeg ønsker å høre hvordan Aftenposten reflekterer rundt sin egen rolle som arena for negativ og diskriminerende omtale. For hver publiserte artikkel bør avisen gjøre en grundig vurdering på hvilken måte artikkelen kan spres og bidra til hatretorikk, spesielt gjennom sterke overskrifter.

Stenge kommentarfelt

Videre ønsker jeg en debatt om det er aktuelt å stenge kommentarfeltet oftere. I tillegg bør det utvikles teknologi som gjør det mulig å fjerne lenkedeling gjennom sosiale medier.

Ved å gjøre dette hindrer avisen at deres egne artikler blir gjenstand for diskusjon de ikke kan kontrollere.

Dette kunne man lese på Aftenposten 7. mai 1943. Aftenposten

Ingen vet ikke hvor mye påvirkningskraft antisemittismen i norsk presse hadde på befolkningen. Men vi vet at mange nordmenn avsto fra å hjelpe desperate jøder på flukt i 1942. Jødeforfølgelsen var det mest grusomme utslag av diskriminering i Norge. De var først oversett og marginalisert, så diskriminert, og til slutt forfulgt og drept.

Jeg lurer på om fremtidens generasjoner vil være imponert når de oppdager hvor lite som i 2019 ble gjort med hatet mot utsatte grupper i sosiale medier.


Vil du lese mer om samme tema? Ta en titt på disse:

Les også

Ny bok: Kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse

Les også

Da Aftenposten sviktet

Les også

«Små svartinger» med «vannmelonsmil». Det utenkelige er den nye normalen.

Les også

Jeg er én av mange klimaengasjerte ungdommer. Noen av tilbakemeldingene vi får, burde egentlig ikke deles.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Jødehat
  2. Aftenposten Historie
  3. Aftenposten
  4. Diskriminering

Relevante artikler

  1. SID

    Mye skiller Abid Raja og meg, men vi har begge kjent rasisme på kroppen

  2. SID

    Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier

  3. SID

    Hvorfor blir menn i kommentarfeltene så forbannet over likestilling? spurte vennen min. Responsen understreket bare poenget.

  4. SID

    SIAN-lederen og en imam bør ta en kaffe sammen

  5. SID

    Sosiale medier kan gjøre det lettere å komme gjennom koronakrisen

  6. SID

    Skal humor ha et moralsk frikort?