Jeg er Charlie Hebdo
Det som rammer ytringsfriheten, rammer også oss.
Onsdag 7. januar var en svart dag for ytringsfriheten. Det franske satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo ble utsatt for et attentat av det man antar er medlemmer av Al-Qaida. Mens de skrek «Allahu Akbar — Gud er stor», skjøt de vilt rundt seg i redaksjonslokalene og drepte 12 personer.
Aksepterer ikke død i ytringsfrihetens navn
7. januar var det et overveldende antall støtteerklæringer for tidsskriftet på sosiale medier. Mennesker fra hele verden har identifisert seg med tidsskriftet gjennom ordene «Jeg er Charlie Hebdo ». «Je suis Charlie Hebdo ». «I am Charlie Hebdo ». «Soy Charlie Hebdo ».
Ikke nødvendigvis fordi de har et forhold til tidsskriftet, eller fordi de støtter dem i alt de publiserer, men fordi alle disse menneskene også innser at det som rammer ytringsfriheten, også rammer dem.
Mange velger å støtte tidsskriftet på en dag som denne, fordi det er et viktig element i et demokratisk land. Fordi man ikke kan akseptere at mennesker dør i ytringsfrihetens navn.
Men det store spørsmålet forblir: Hva skjer videre?
Mord i Guds navn
Da terrorangrepet 22. juli 2011 fant sted, husker jeg at jeg var redd for at det var en muslim som hadde begått dette grusomme angrepet. På den tiden var jeg praktiserende muslim og identifiserte meg sterkt med min religion.
Jeg var redd for å bli hatet på grunn av min religiøse overbevisning, og jeg var redd for at samfunnet skulle tro at jeg var som ekstremistene som man hører om på nyhetene.
Nettopp de som begår mord i Guds navn, men som egentlig er gudløse. For hvilken Gud er det vel som oppfordrer til slik brutalitet?
Urettferdig muslimhat?
I 2011 var terroristen norsk og kristen. Denne gangen, som en del ganger tidligere, er det ikke til å legge skjul på at terroristene identifiserer seg med Islam.
De rettferdiggjør sine handlinger med å påstå at de gjør det for å forsvare sin religion og sin stolthet. Disse morderne skal ikke få definisjonsretten for hva Islam er, og det er viktig at muslimer i Vesten og i Norge tar definisjonsretten tilbake.
Mens det klages over urettferdig muslimhat, er det bare muslimer selv som kan gjøre noe med dette.
Må tåle kritikk
Det er på tide at vestlige (og ikke-vestlige) muslimer viser sin motstand mot terror, ekstremisme og hat nok en gang. Ikke bare ved å si at man er imot terror, eller ved bruk av ordene «Jeg er Charlie Hebdo» på sosiale medier.
Det er på tide at muslimer viser at de kan tåle kritikk, i motsetning til da karikaturbildene av profeten Muhamed ble trykket for noen år tilbake. Til tross for at de fleste valgte å ikke si noe, førte dette til at såkalte moderate muslimer ble forbannet.
De som ble sinte er ikke bare (potensielle) terrorister, men vanlige mennesker som følte seg krenket. Det er på tide å tåle at det av og til kan stikke litt i egoet. Kun på denne måten er det mulig å avverge fremtidig tragedie.
Ikke kun muslimenes kamp
Dette er en viktig begynnelse, og hvis dette ikke skjer vil terroristene oppnå akkurat det de vil: Å skille mellom vestlige muslimer, og resten av samfunnet. Dette vil i lengden skape en polarisering, og muslimer som i utgangspunktet er «moderate» vil da la seg assosiere med mordere og terrorister.
Den som tier samtykker, og det er først når man tier at man har latt seg kneble. Vi lar oss ikke kneble.
Denne kampen er ikke muslimers kamp alene. Denne kampen angår oss alle. Vi har alle et ansvar i kampen mot ekstremisme. Det skylder vi oss selv, og alle de menneskene verden over som blir drept fordi de har brukt sin ytringsfrihet hvert år.
Pennen er vår stemme
Jeg er blant de som mener at ytringsfriheten er en av våre viktigste menneskerettigheter. Det å kunne ytre seg, enten muntlig, skriftlig eller på en annen måte, er essensielt for oss som mennesker. Det er kun når ordet er fritt at mennesker kan være frie. Og det er kun når vi har ytringsfrihet at vi kan kreve de andre rettighetene vi har.
Et angrep likt det vi har sett, er ikke bare brutalt og ondskapsfullt, men også feigt. Det viser at det finnes mennesker som frykter pennen, og det skrevne ord mer enn noe annet. Sammen med våre stemmer vil disse være våre våpen i kampen mot ekstreme krefter.
Vi må stå sammen og slå ring om ytringsfriheten. Vi må stå sammen for fri journalistikk, frie meninger og et fortsatt demokratisk samfunn. Jeg er Charlie Hebdo.
Les også:
Han prøvde å sende et budskap
Vil vi være fiende med Russland?
Ungdommer, grip megafonen!
Nancy Herz (18)
