SiD

Konfirmasjonen var den verste dagen i livet mitt

Si ;D-innlegg: Kjære foreldre: Jeg driter i hvordan situasjonen deres er. Dagen skal ikke handle om dere.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Dagen skulle handle om meg, men den handlet aldri om meg, skriver Anonym (17).

Til dere som har barn som snart skal konfirmere seg, til neste år eller om ti år. Jeg ber dere høre på meg.

Selv om konfirmasjonen min fant sted for to år siden, husker jeg min konfirmasjonsdag som den var i går. Mine foreldre var nyskilt, far hadde hatt et forhold bak mor sin rygg og hun ble liggende deprimert i nærmere ett år.

Konfirmasjonen var sent april, og alt dette kom frem i lyset to til tre måneder før den store dagen kom.

For å være helt ærlig, så var konfirmasjonen den verste dagen i hele mitt liv. Dagen skulle egentlig handle om meg, men den handlet aldri om meg.

Klarte ikke se på hverandre

Vi hadde leid lokale og jeg merket den kleine stemningen med en gang jeg kom inn i rommet. Ved siden av stolen jeg skulle sitte i satt mor på den ene siden og far på den andre siden.

Jeg skulle sitte midt mellom to foreldre som ikke snakker sammen, som ikke ser på hverandre og som ikke klarer å gi slipp på de sure følelsene i en dag.

Jeg ønsket så sterkt denne ene dagen som bare skulle handle om meg og ingen andre

En dag, det var alt jeg ville ha. Jeg ønsket så sterkt denne ene dagen som bare skulle handle om meg og ingen andre.

Rundt i rommet satt resten av familien som ikke så noe komfortable ut. Alle var 100 prosent klar over sitasjonen vår, men ingen visste hvordan de skulle håndtere den kleine stemningen.

De voksne i rommet sendte hverandre rare blikk, og det eneste jeg ønsket var at dagen skulle være over.

Mamma vurderte ikke å komme

Det hadde vært et dilemma om mamma klarte å gå i konfirmasjonen og møte fjeset til pappa.

Alt jeg ville si til henne var at hun måtte skjerpe seg i en dag, hvert fall en time eller to.

Det var jo MIN dag og ingen andres. Konfirmasjonsdagen skal ikke handle om hvorvidt foreldre klarer å snakke, den skal handle om konfirmanten. Lille usikre meg på 15 år visste godt at jeg ikke kunne si ifra til mamma om at hun måtte komme.

Jeg hadde ikke samvittighet til å fortelle mamma hva hun skulle klare da hun var deprimert. Jeg forstår jo hva det innebærer, og jeg forstår godt hvordan man ikke skal snakke til deprimerte.

Det gjorde alt 100 ganger vanskeligere at jeg ikke hadde muligheten til å ytre mine meninger uten å ha en stor skyldfølelse hengende over meg.

Jeg hadde ikke samvittighet til å fortelle mamma hva hun skulle klare da hun var deprimert

Jeg er stolt av å si at mamma klarte å komme seg i konfirmasjonen min, men jeg er ikke stolt av å fortelle om selve dagen min. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde muligheten til å skryte over hvor gøy det var, over hvor fin selve dagen var.

Så kjære foreldre: jeg driter i hvordan situasjonen deres er. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre, det jeg ønsker av dere er at barnet deres får den beste dagen i sitt liv.

Ikke la henne sitte igjen med et vondt minne fordi dagen på en eller annen måte kommer til å handle om mor eller far.

Det er ikke din dag, det er konfirmantens dag.


I Si ;D hadde vi konfirmasjonsspesial søndag 8. mai. Da publiserte vi disse to innleggene:

Stina Pedersen:

Les også

Jeg er humanistisk konfirmant nummer 250 000. Slik har det vært!

Martine Halvorsen:

Les også

For meg var det en selvfølge ikke å konfirmere meg. Det er blitt så overfladisk.

Kanskje vil denne være interessant for deg?

Si ;D har egen podkast!

— Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skrev Nancy Herz (20) og Sofia Srour (21) på Si ;D. Sammen med Amina Bile (17) diskuterer de skam og ære i denne podaksten. Bile ble så inspirert av Srour og Herz at hun selv valgte å stå frem som skamløs.

Hør den med ett klikk her:

Hvorfor faller jenter som Noora for badboys som William?

Er det virkelig sånn at unge jenter har en tendens til å falle for bad boys, eller er det en myte? Vi diskuterer!

Hør den med ett klikk her:

Vandreruss, bussruss, campingruss — eller ingen russ?

— Man vil ha en buss som blir husket, sier russ Daniel Foss Torgunrud. Han har Europas største buss, og sammen med en campingvognruss, en gåruss og en som har valgt ikke å være russ i det hele tatt, gjester han ukens podkast.

Hør podkasten med ett klikk her:

Du kan også abonnere på podkasten i iTunes eller søke på Si ;D i din podkast-app.

Anonym (17)

Les mer om

  1. Foreldre