SiD

14. desember: Etter noen nølende skritt sto jeg ved roret

  • Jenny Jæger (18)

Den dagen jeg overvant båtfrykten, la jeg også grunnlaget for verdiene jeg har i dag.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender i Aftenposten har tema «Livsvisdom fra ungdommen».

Dagens luke er skrevet av Jenny Jæger (18) fra Kolbotn.


Jeg husker at solen sto lavt over horisonten og badet alt i et gyllent lys, og at vannet var blikkstille og reflekterte sollyset til alle kanter.

Bak oss kunne vi høre dempet latter og musikk fra det store, hvite huset. Ned mot vannet gikk en lang gresslette, og i enden var det en brygge der alle båtene lå helt stille.

Med klump i magen, men rett i ryggen, gikk jeg ved siden av onkel; vi var på vei ned til brygga. Jeg var spent.

Å fiske krabber og leke i vannet, var ikke noe problem. Jeg var ikke redd for det.

Men å gå ombord i en båt og kjøre fortere enn fem knop, det var veldig skummelt.

Han visste det

Etter en lang stund med prating på bryggekanten, var vi ute på vannet i båten. Kroppen min var helt stiv, for jeg turte ikke bevege meg.

Tenk hvis jeg skumpet borti noe? Tenk hvis båten kom til å velte? Vi kjørte veldig sakte. Vi hadde ikke dårlig tid. Det var bare oss to; ingen som maste om at vi måtte kjøre fortere.

Les også

Dette er årets julekalender: «Livsvisdom fra ungdommen»

Så spurte han om jeg ville prøve å kjøre. Jeg? Skulle jeg kjøre?

Det var en skremmende tanke, men ... det hadde jo gått helt fint hittil, og onkel var så rolig. Jeg så det i øynene hans: Han visste jeg kunne klare det.

Etter noen nølende skritt sto jeg ved roret. Plutselig sto jeg der selv og hadde kontroll over frykten.

Det er mange ting jeg har lært og erfart, men noe av det viktigste lærte jeg den kvelden. For ikke bare var det begynnelsen på at jeg kunne overkomme båtfrykten; men jeg har også innsett at det la grunnlaget for de mest grunnleggende verdiene og meningene jeg har i dag.

Er ikke farlig

Ved å bli med ut på vannet, ved å ta kontrollen selv, lærte jeg at det er den beste måten å takle utfordringer på.

Hvis man står overfor en utfordring, enten det er en skoleoppgave eller en krangel, er den beste løsningen å møte den på med et åpent sinn. Det er nesten alltid vanskelig og skummelt, men det er også nesten alltid nødvendig.

Les også

13. desember: Den dagen jeg fant ut at jeg var svart

Utfordringer, i ulik form og grad, møter vi hver dag, og det er derfor det er så viktig å lære seg å ønske dem velkommen heller enn å unngå dem.

Ved å møte utfordringer har jeg lært at det nesten alltid går bra, og at det uansett ikke er så farlig. Kanskje man sier dumme ting under en krangel, men det ordner seg bare man får snakket ordentlig sammen.

Kanskje man driter seg ut under en presentasjon, men vet du hva? Det gjør ikke noe!

For uansett om det ikke går som man hadde trodd, så har man vokst; man har fått sin egen erfaring – like verdifull som formaninger med grått hår.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen
  2. Ungdom
  3. Selvutvikling