SiD

3. desember: «Kjære bror, jeg tror jeg liker gutter»

  • Leif-Erik Sørensen (21)
Kunne jeg skrevet et brev til 15 år gamle Leif, da skulle jeg fortalt ham at alt kommer til å bli veldig fint, skriver Leif-Erik Sørensen i fjerde luke.

Mange ting kommer til å endre seg med tiden. Men to ting vil alltid være sikkert.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender i Aftenposten har tema «Livsvisdom fra ungdommen».

Dagens luke er skrevet av Leif-Erik Sørensen (21) fra Fredrikstad.


Det var vinteren før jeg skulle begynne på videregående. Jeg satt våken sent på kveld med kun ett lys og tenkte, slik jeg gjorde mange andre netter. Jeg grublet.

Kom livet til å endre seg, kom jeg til å få venner? Mamma fortalte at da jeg gikk i 4. klasse, kom jeg gråtende ut på kjøkkenet fordi jeg en gang skulle begynne på ungdomsskolen.

Det var ikke fordi ungdomsskole virket så skummelt, men jeg fordi jeg ikke kunne veien dit.

Det var sånne små ting som holdt meg våken om nettene: Veien til skolen og at jeg snart måtte komme ut av skapet.

Hadde dårlig tid

Kjæresten min på den tiden sa alltid at det var lurest å komme ut av skapet før man begynte på videregående. Hun sa at på videregående var det vanskeligere, for da skulle man bli kjent med nye mennesker, og da var det greit å vite hvem man var først.

Nå var jeg 15 og snart ferdig med ungdomsskolen, så jeg begynte å få dårlig tid.

Jeg likte å skrive brev. Lange brev med tanker og følelser. Jeg pleide ikke sende dem til noen, men noen ganger fikk vennene mine eller mamma og pappa brev når det var vanskelig å si det jeg tenkte.

Les også

Dette er årets julekalender: «Livsvisdom fra ungdommen»

Noen ganger trengte ting litt planlegging og kunne løses slik. Som da vi syklet til ungdomsskolen før skoleåret begynte, så det ikke ble så skummelt å gå dit etter sommeren.

Men hverken mamma eller pappa eller vennene mine skulle få brev denne kvelden. Jeg skulle fortelle en hemmelighet ansikt og ansikt.

Midt på natten

Broren min er bare ett og et halvt år yngre enn meg. Vi var bestevenner og har alltid hatt hverandre, enten det er i litt vanskelige tider eller på ferier til Syden.

På den tiden hadde han rom rett ved siden av meg, gjennom gangen i andre etasje, forbi trappen. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, eller hvordan, men der sto jeg. Inne på rommet hans. Midt på natten.

Jeg vekket ham og sa at det var noe jeg måtte fortelle ham.

«Ja?», kom det litt grettent fra sengen.

«Du vet», «jeg tror at», «jeg tror jeg liker gutter».

Leif-Erik (t.h) sammen med broren Kåre André og hunden Odin under julefeiring i fjor.

Hjertet mitt dunket som om jeg hadde løpt maraton.

«Ja, det vet jeg allerede. Kan jeg sove igjen nå?», sa han med et litt trøtt smil. Jeg la meg ti kilo lettere den kvelden.

Brev til meg selv

Seks år senere skriver jeg fortsatt brev for meg selv. Kunne jeg skrevet et brev til meg selv nå, til 15 år gamle Leif, da skulle jeg fortalt ham at alt kommer til å bli veldig fint.

Mange ting kommer til å endre seg med tiden, men er det noe som alltid kommer til å være konstant, er det at julen alltid kommer til å gjøre meg sentimental.

Og at broren min alltid kommer til å være min beste venn.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen 2017
  2. LHBT
  3. Familie