I 2030 håper jeg at funksjonshemmede slutter å gjemme seg
Si ;D-innlegg: Jeg utfordrer alle til å hoppe ut av boksen.
Da jeg var tolv år følte jeg det for første gang. Jeg hadde lenge akseptert at foreldre holdt barnet sitt inntil seg selv når jeg kjørte forbi, som om jeg var farlig for deres sikkerhet. Jeg hadde lenge akseptert at jeg ikke kom meg inn på butikkene jeg ville. Jeg kunne jo bare dra et annet sted. Jeg hadde denne forsiktige og stakkarslige aksepten på min skulder når jeg møtte urett.
«Hemma hemmiser!»
Det varte til en dag, da jeg så noen gutter som var mye eldre enn meg sitte i rullestol og etterligne noen med spasmer i ansiktet og armer som om de var dumme. «Hemma hemmiser! Du er sånn som dem, invalid i hodet!» Det hørte jeg dem si til hverandre. Det sprakk for meg. Jeg var så sint. Jeg ville brøle, jeg ville rope og jeg ville skrike.
Jeg vil ikke akseptere at funksjonshemmede fortsatt må ta bakveien inn i 2030.
Hvorfor var ikke jeg likestilt? Hva hadde jeg gjort som skulle tilsi at jeg var dummere eller mindre verdig til å ha mulighetene som alle andre har? Det kom en motivasjon, et sinne, en gnist så stor at den fylte et tomrom som jeg ikke visste at jeg hadde.
Hopp ut av boksen
Tomrommet var et ønske om å kjempe for rettferdighet. Jeg fikk et sinne og ikke minst en vilje da jeg så noe som var urettferdig mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vår personlige vilje er det vi må holde fast i. Vi må ikke bli så opptatt av alt det «formelle» at vi glemmer å lytte til hjertet. Vi må ikke bli så opphengt i å ville gjøre noe at glemmer hvorfor vi gjør det.
Derfor utfordrer jeg oss til å våge å hoppe ut av boksen. Jeg utfordrer dere og meg selv til å våge å tenke nye løsninger og ideer på møter, handlinger, aktiviteter og i våre oppdrag.
Jeg aksepterer det ikke
Jeg vil ikke akseptere at funksjonshemmede fortsatt må ta bakveien inn i 2030. Jeg vil ikke lenger akseptere at kun 20 prosent av skolene i Norge er tilrettelagt og at funksjonshemmede blir plassert i gruppen på skolen der de ikke får følge relevant undervisning kun fordi de er funksjonshemmet.
Jeg ønsker at vi slutter å lytte til andres illusjon om «de som er annerledes» og skaper vårt eget bilde.
Jeg vil ikke lenger at vi skal akseptere én eneste trapp i et offentlig bygg eller at unge i dag ikke får dra på utveksling. Mange funksjonshemmede i dag får ikke muligheten til å gå på do i fly og mange har så lite BPA (brukerstyrt personlig assistent, red.anm.) at de blir et passivt menneske i sitt eget liv.
Min drøm for 2030
I 2030 håper jeg at funksjonshemmede slutter å gjemme seg. Jeg ønsker at vi slutter å lytte til andres illusjon om «de som er annerledes» og skaper vårt eget bilde. I 2030 håper jeg det er det så vanlig å se funksjonshemmede på gaten, på fest, på talerstolen, i rampelyset og på jobb at hemningene forsvinner og menneskene kommer frem.
Vi ønsker å gjøre en forskjell. Vi ønsker å skape et mer likestilt Norge. Vi er her for å rope etter rettferdighet når man føler at den er tapt. Det er nå tid for at vi tenner på gnistene, illsinte forkjempere. Vi er her for å skape en bevegelse, et engasjement, et håp, en forandring. Og vi må begynne i dag.
#Si ;D anbefaler:
Søsteren min har en funksjonshemning. Hun er ikke farlig eller ekkel
La funksjonshemmede få være en ressurs
Hei, du som ikke har en funksjonshemning! Du kan gjære dagem min til en fest, med veldig liten innsats
Følg Aftenposten Si ;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)
Hør også podkast!
To elever ved Nissen er gjester, og snakker om Skam: – Det finnes hookefester, der det ikke er skam å hooke med flere på en kveld. Der har «Skam» truffet skikkelig!
Du finner alle de siste podkast-episodene her!
Marianne Knudsen (16)
