SiD

Ta vare på egen psyke, oppfordret læreren. Så kom ledelsen og premierte de «beste» elevene.

  • Kira Amalie Berg Ottesen (19)
    Kira Amalie Berg Ottesen (19)
Det var vondt å sitte i klasserommet, skriver Kira Amalie Berg Ottesen (19).

Siste skoledag ble to gavekort, på 1000 kroner hver, delt ut til elevene med best karaktersnitt i klassen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det var vitnemålsutdeling, og læreren vår hadde nettopp holdt en rørende tale om hvordan det er flere veier til mål. Om viktigheten av å ta vare på seg selv og egen psyke i en krevende hverdag, og om å gi litt mer f...

Tårene rant hos både lærer og elever. Klasserommet oste av kjærlighet og fellesskapsfølelse.

Jeg satt og mimret om året som hadde gått. Alle opp- og nedturene, de tunge stundene og all usikkerheten.

For mange har dette vært et vanskelig og krevende år. Et år man har måttet kjempe og holde ut. For andre har hjemmeskole vært en positiv opplevelse.

Noen har sittet alene med alt. Andre har hatt familie og venner i ryggen, som har støttet, motivert og hjulpet.

Så da en representant fra ledelsen kom inn i klasserommet vårt med gavekort på 1000 kroner for å heie frem og premiere de to elevene med best karaktersnitt, trodde jeg nesten ikke mine egne øyne og ører.

  • Les hva skolen svarer, nederst i artikkelen

Mye bak hvert vitnemål

Jeg ble ordentlig lei meg og skuffet. Jeg har hatt en god opplevelse med Nydalen videregående skole som helhet gjennom hele året, men plutselig var fokuset kun på karakterene vi endte opp med.

Hvor var anerkjennelsen og fokuset på innsats, stå-på-vilje og gjennomføring? Det som skjedde, fyrer meg opp, fordi jeg vet mye om hva som ligger bak hvert vitnemål.

Som klasse har vi stått sammen når oppgaver er blitt for store og overveldende og presentasjoner har tæret på nattesøvnen. Koronasituasjonen har skapt frykt, uforutsigbarhet og lite motivasjon hos flere.

Jeg har sett viljestyrken seire over trangen til å gi opp, og jeg vet hvor mye folk har kjempet

Jeg vet hvilken innsats mange har lagt i oppgavene, innleveringene og presentasjonene. Jeg har sett viljestyrken seire over trangen til å gi opp, og jeg vet hvor mye folk har kjempet.

Det sårer meg at skolen ikke ser eller tenker over tårene og kampene som ligger bak det å klare å gjennomføre dette året, og seieren og mestringsfølelsen mange av elevene kjente på bare ved å ha fått det til.

Det motsatte av pensum

Klassen vår er nå ferdig på helse- og oppvekst-linjen, og neste år skal mange av oss ut i lære. Hele det siste året har vi lært om hvordan vi er rollemodeller for barn og unge vi møter.

Vi har lært om viktigheten av å bygge opp en selvfølelse hos barna – altså en tanke om at de er bra nok akkurat som de er, uansett prestasjoner.

Hvordan kunne da de som skal være våre rollemodeller, stå foran en hel klasse og trekke frem karakterene til to elever? Er det disse verdiene vi skal ta med oss ut i lære?

Jeg kjente tårene presse på da jeg tenkte på hvor lite skolen så elevene, alle elevene. Jeg kan til en viss grad skjønne at de er stolte over hva skolen har fått til, men et sted må grensen gå.

Et bilde på noe større

Hendelsen i klasserommet er et bilde på en mye større sak. Det er skummelt og trist å se hvordan vi stadig oftere ser ut til å sette et likhetstegn mellom gode prestasjoner og et vellykket menneske.

Det er så mange unge som i dagens samfunn bortprioriterer egen helse for å nå et ofte urealistisk mål for å føle seg god nok.

Det sårer meg at en skole jeg har sett opp til, er med på å bygge oppunder en så skummel holdning. Det var vondt å sitte i klasserommet siste skoledag.

Jeg håper dette var siste gang de velger å premiere elevene sine kun basert på karakterene de går ut med. I fremtiden håper jeg de velger å gi alle elevene noen gode ord, takke dem for innsatsen og stå-på-viljen og ønske dem masse lykke til, alle sammen.

Jeg nekter å la dette skje med andre kull – uten å ha prøvd å si ifra

Vil være en motvekt

Det er ikke med letthet jeg skriver dette innlegget, men jeg gjør det for å belyse et samfunnsproblem.

Jeg skriver i et desperat håp om å være en motvekt mot generasjon prestasjons urealistiske og skummelt høye standarder, og mot dem som bygger oppunder disse forventningene.

Jeg nekter å la dette skje med andre kull – uten å ha prøvd å si ifra.

Til slutt er det viktig for meg å få frem at dette ikke er kritikk mot lærerne mine. De har vært fantastiske. Dette er kritikk mot ledelsen ved skolen og potensielt andre som benytter seg av samme praksis.


Skolen svarer: Vi anerkjenner alle våre elever

Kjære Kira,

Takk for at du tar opp et viktig tema.

Det er leit at du som er en av våre flotte elever, opplevde anerkjennelsen på denne måten. Nydalen vgs. har 950 elever, og vi legger ned mye arbeid for å sikre et godt skolemiljø der vi dyrker elevmangfoldet.

Vi forsøker å gi alle våre elever anerkjennelse gjennom hele skoleåret for arbeidet de legger ned i skolehverdagen. Vi har i samarbeid med elevrådet skapt mange tradisjoner med fokus på å være rause og anerkjennende.

Tradisjoner for å anerkjenne faddersjefenes arbeid med fadderopplegget, revysjefenes og skuespillernes arbeid med skolerevyen, de turneringsansvarlige og dommerne i turneringene våre.

Flere ulike anerkjennelser

Vi gir også oppmerksomhet til elevene som har ansvar for vår Instagram-profil, og anerkjennelse til vinnere av Kahoot. Også elever som utmerker seg på blå- og rødnissedag, på pysjamasdag, på «overdressed-dag» eller i forbindelse med halloween, mottar premier. Det samme gjelder i skolens ulike turneringer og kamper.

Det er mange elever som bidrar til det gode skolemiljøet. Disse får en utmerkelse som vi kaller «Gullskjorten».

Årets russepresident som har vist svært gode holdninger og gjorde et strålende arbeid, og andre elever som har utmerket seg som sosialt enestående i elevmiljøet, har også fått anerkjennelse av skolens ledelse.

Det er mange elever som bidrar til det gode skolemiljøet. Disse får en utmerkelse som vi kaller «Gullskjorten». I år var det 215 elever som fikk denne, sammen med en rød rose, for sin innsats for skolemiljøet. I forbindelse med åpen dag stiller ca. 120 elever opp som guider, alle disse får også anerkjennelse.

Roser til bokstipend

Vi var den første skolen i Oslo som gikk i Pride-paraden. Elevene som arrangerte, fikk anerkjennelse.

Videre ønsker vi å anerkjenne elever som har prestert på andre områder, for eksempel de som blir norgesmestre på ski, deltar i biologi-olympiade, filosofikonkurranse eller Abelkonkurransen, eller de som kan vise til svært gode skoleprestasjoner.

Våre anerkjennelser kan variere fra applaus, en kinobillett, en rose eller en gullskjorte – til bokstipend fra 200 kroner opp til 1000 kroner.

Det er flott at du bruker din stemme, og vi lytter. Du inviteres til oss i ledelsen og elevråd for videre refleksjon.

Rektor Linn-Siri Jensen og ledelsen ved Nydalen videregående skole

Les også

  1. På videregående kunne Vilde bruke over 12 timer på skolearbeid. Likevel hadde hun dårlig samvittighet om kvelden.

  2. Frode Thuen: Barna våre er for «perfekte». Bør det bekymre oss?

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Generasjon prestasjon