SiD

Jeg fryser. Ikke på grunn av været, men Erna Solbergs «innvandringspolitiske hensyn» | Amund Rotbakken-Gundersen

  • Amund Rotbakken-Gundersen (18), medelev og venn

Søsknene Yasin (20), Taibeh (18) og Ehsan (15) Abbasi, samt deres mor Atefa Rezaie, må være ute av landet innen 11. mars. Foto: Håvard Jensen / BYRÅ

Si ;D-innlegg: Vi er mange som ikke forstår hvorfor vennene våre skal sendes til Afghanistan.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I klasserommet ved siden av mitt sitter en jente. En jente som tilsynelatende er akkurat som deg og meg.

En jente som gjør det knallbra på skolen, har det gøy med venner og har store drømmer om legestudier.

Drømmer hun ikke vet om hun får lov til jage.

En venn av meg sitter i Kabul

En venn av meg sitter alene på et hotellrom i Kabul.

Han tør ikke gå ut. Redd for terroren. Redd for bombene.
Tør ikke bevege seg utenfor hotellet.

Amund Rotbakken-Gundersen Foto: Privat

For bare noen uker skjedde det igjen. Det som har skjedd så altfor mange ganger før. Stort brak, vinduene sprakk. En bombe gikk av utenfor hotellet.

Tør ikke tenke på fremtiden

En venn av meg ble i fjor vår sendt ut av landet. Sendt ut av landet han har hatt sin barndom og ungdomstid.

Jeg spør ham om fremtiden, hva han tror på. Han blir stille.

Stille, fordi han ikke tør å tenke på fremtiden. Stille fordi han ikke vet hva som skjer i morgen.

«Innvandringsregulerende hensyn»

En jente og hennes familie fra Trondheim har fått beskjed om å dra. Myndighetene har begjært familien Abbasi ut av landet.

På bakgrunn av det Utlendingsnemnda på politisk kaller «innvandringsregulerende hensyn», eller på godt norsk SYMBOLPOLITIKK.

De skal sendes til et land som barna ikke har noe forhold til. Til et land så annerledes fra det de har bodd i de siste syv årene.

Til et land barna aldri har vært i, et land de ikke kjenner.
Til et land som er utrygt.

Denne jenta i klasserommet ved siden av mitt.

Kynisk, håpløst og feigt

Abbasi-familiens frykt og følelser kan ingen sette seg inn i. Men vi kan likevel stå sammen mot urett.

Det er kynisk, håpløst og feigt at norske myndigheter gjør symbolpolitikk på en familie med ressurssterke, dyktige folk. At de innvandringspolitiske hensynene settes foran de humane for en familie i usikkerhet, er for meg uforståelig.

At vår egen statsminister og Høyre-leder Erna Solberg, foran FNs generalforsamling kan snakke om viktigheten av utdanning for jenter over hele verden, er en hån.

At vår egen statsminister kan påstå at utdanning for kvinner er det viktigste i verden, virker for meg helt bakvendt. Solberg er selv er med på å sende denne jenta i klasserommet ved siden av mitt til et land hvor hun med stor sannsynlighet ikke engang får et klasserom. Ene alene fordi hun er kvinne.

Får ikke gyldig vitnemål

Jenta i klasserommet ved siden av mitt får ikke tatt eksamen. Får ikke et gyldig vitnemål. 11. mars må hun, moren og de to brødrene hennes være ute av landet. Bare måneder før hun var i mål med første steget mot drømmen.

Afghanistan er ikke trygt bare fordi Erna Solberg, Sylvi Listhaug og UNE mener det. Det funker ikke sånn.

Det er kaldt. Jeg fryser. Ikke på grunn av været, men av holdningene. Kjære Erna, vi er mange. Mange som ikke forstår. Vi håper på varme, men det går mot et kaldt år i år.


13-21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Afghanistan
  3. Sylvi Listhaug
  4. Erna Solberg
  5. Migrantkrisen i Europa