SiD

Vi må skape bevissthet rundt svart feminisme i Norge | Ninthu Paramalingam

  • Ninthu Paramalingam (20), brigadist for Latin-Amerikagruppene

Ninthu Paramalingam (20). Foto: Andrea Lyngholm

Si ;D-innlegg: Jeg oppholder meg i Brasil og har fått mye inspirasjon av afro-brasiliansk kvinnekamp.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Sexisme, klasseundertrykkelse og rasisme er uløselig knyttet sammen. Dette er også grunnen til at kampene mot disse holdningene bør forenes.

Hetsen Sumaya Jirde Ali er blitt utsatt for, er nemlig ikke kun knyttet til ett av disse aspektene.

Hun er mørk, hun er muslim, hun er innvandrer og hun er kvinne.

Sumaya blir med andre ord utsatt for mer enn bare én form for undertrykking.

Etnisk norske bør beskytte stemmer som Sumaya Jirde Alis, skriver debattanten. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Manglende bevissthet

Finansminister Siv Jensen (Frp) og justisminister Sylvi Listhaug (Frp) tilegner minoritetskvinner en offerrolle. En som er passiv, en som må bli reddet. På denne måten blir minoritetskvinner redusert til en brikke i et politisk spill som er bygget på stereotypier.

Det er et resultat av et samfunn som stigmatiserer oss, og vi må gjøre noe med det.

Det er viktig at minoritetskvinner ikke ses på som ofre av en brutal kultur som de skal reddes ut av. I stedet bør etnisk norske heller beskytte stemmer som Sumayas.

I Norge har man noen aktører, som MIRA-senteret, som jobber med minoritetskvinners rettigheter, men det er fortsatt manglende bevissthet om denne kampen.

Afro-brasiliansk kvinnekamp

Nå er jeg på utveksling i Brasil, og her har jeg har fått mye inspirasjon av de afro-brasilianskes kvinnekamp.

Halvparten av befolkningen i Brasil er afro-brasilianere, så de er ingen minoritet. Likevel opplever de undertrykking. Afro-brasilianske kvinner opplever også usynliggjøring av den hvite feminismen.

Kvinner fikk stemmerett i Brasil i 1934, men majoriteten av den afro-brasilianske befolkningen var analfabeter og fikk derfor ikke stemme før en ny lov kom i 1988.

Dette er et eksempel på hvordan kvinner som er hvite og har en høyere klassetilhørighet, har oppnådd flere rettigheter før afro-brasilianske kvinner. Deres kamp var hevet over en annen gruppes kamp.

Handler om solidaritet

Vi lider alle under det samme undertrykkende patriarkatet. Vi kjemper for retten til bestemmelse over egen kropp, frigjøring og en bedre fremtid for kvinner.

Kampene i ulike land har selvfølgelig forskjellige dimensjoner. I Norge har vi andre kamper enn i Brasil. Men det handler om å vise solidaritet og få med seg alle kvinner. Spesielt de som er mest utsatt.

Sammen er vi sterkere. Bare da kan vi kaste de undertrykkende strukturene kvinner lider under, over hele verden.

Vi må bli mer bevisst på svart feminisme.

Det er ingen logikk i at kvinner, som er en undertrykt gruppe, skal la en annen gruppe bli enda mer undertrykt når vi kjemper mot de samme urettferdige strukturene.

Det er viktig at kvinnekampen i Norge inkluderer alle!


13-21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Vil du lese mer om feminisme? Ta en titt på disse innleggene:

Hennie Firing-Hansen (19): Jeg vil ikke kalle meg feminist. Men forkjemper for kvinnesaken? Absolutt.

Marina Dokken (18): Jeg er feminist. Han er antifeminist. Vi slåss begge for det samme.

Michael Brunsæl Brudevold (18): Det er på tide å minne om hva feminismen egentlig er blitt til

Si ;D-ansvarlig Amalie Lereng: Vi må skille mellom feminisme og smak og behag

Ulrikke Falch: Det er ikke rart vi søker til pornoen

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Kvinnedagen (8. mars)
  3. Feminisme

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om