SiD

Vinner av skrivekonkurranse: «Hva hadde skjedd om jeg gikk studiespesialisering?» | Waheed Ahmed Sheikh

  • Waheed Ahmed Sheikh (17)

Illustrasjonen er laget av Håkon Jøssang (19). Foto: Håkon Jøssang

Si ;D-innlegg: Jeg valgte å gå elektro foran studiespesialisering, men hver dag tenker jeg på hvorfor jeg gjorde det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Waheed Ahmed Sheikh Foto: Privat

To av fem elever på yrkesfag fullfører ikke utdanningen innen fem år. Hvorfor er det slik? spurte Aftenposten i vår skrivekonkurranse for yrkesfagelever. Denne teksten kom på 1. plass.


Min drøm er å bli elektroingeniør. Før jeg valgte linje, hadde jeg utrolig mange samtaler med foreldre, lærere og rådgivere om det var best å ta yrkesfag eller studiespesialisering for å nå drømmen.

Til slutt valgte jeg yrkesfag, fordi jeg tenkte at man må kunne den praktiske delen også, dersom man skal bli en av de beste ingeniørene.

Men nå spør jeg meg selv hele tiden: Må man virkelig det? Hva hadde skjedd om jeg gikk studiespesialisering?

Foto: Privat

Ble skuffet

Da noen av vennene mine fikk vite at jeg skulle gå yrkesfag, var de skuffet over meg, og det er de fortsatt.

De sa at den eneste grunnen til å velge yrkesfag er at du ikke kommer inn på studiespesialisering. Jeg brydde meg ikke i starten, for jeg mente jeg hadde valgt riktig.

Men allerede første skoledag på VG1 sa en av klassekameratene mine: «Hæ? Hvorfor går du ikke studie? Yrkesfag er jo for de som ikke kommer inn på studie.» Jeg hadde ikke noe spesielt bra svar, men da han sa det, lurte jeg på om jeg hadde valgt riktig.

Rådgiverne på ungdomsskolen hadde sagt at det er en del som dropper ut av yrkesfag. Etter å ha snakket med klassekameratene min, skjønte jeg hva de mente.

En gang på vei hjem fra skolen hørte jeg noen ungdommer snakke. Hvis de hadde hatt bedre karakterer, hadde de valgt studiespesialisering, sa de.

Jeg vet at det finnes folk som elsker yrkesfag, men det virker som mange velger det fordi det er letteste eller eneste vei ut.

Les også

Juryen skriver: Da Aftenposten spurte yrkesfagelever om hvordan vi kan få færre til å droppe ut, var svarene urovekkende like

Mer praksis

Jeg visste at yrkesfag ikke ville være like krevende, men jeg visste ikke at det skulle være så lite krevende.

På VG1 følte jeg at jeg hadde kastet bort mye tid i fellesfagene. Veldig ofte så vi på film, kanskje lagde vi en presentasjon om den, og så hadde vi en terminprøve på slutten av året.

Flere av elevene følte at de sjelden lærte noe nytt på skolen. Jeg skjønte at det kunne føre til at noen av dem ville droppe ut eller bytte linje.

Dessverre er det mange lærere som ikke kan kunsten å motivere. Det føles ofte som flere ikke har som mål å lære oss noe, men å oppfylle timekravet. Flere og flere yrkesfagelever sier det samme: Vi vil ha mer praksis og mindre teori og fellesfag. Det kan jo også skyldes kvaliteten på undervisningen.

Hvis den heves, vil elever føle seg mer motivert i fellesfagene. Det vil også føre til at yrkesfag kan bli et godt alternativ for flere studenter.

Politikere sier at de vil gjøre noe med dette. Men foreløpig er den største endringen jeg ser, at det kom nye fraværsregler.

Les også

2. plass i konkurransen: «Jeg følte at jeg nærmest sviktet venner og lærere da jeg valgte restaurant- og matfag»

Vanskelig praksis

Det virker også som yrkesfag ligger etter i gode undervisningsmetoder. Å variere undervisningen eller lære noe nytt på en kreativ måte kan være veldig motiverende. Verden og næringslivet forandrer seg raskt, og da må skolene også forandre seg.

En annen faktor er at elever på yrkesfag ofte må skaffe praksisplasser og lærlingplass selv.

Personlig ringte jeg mer enn 20 firmaer på fire dager for å spørre etter en praksisplass på VG1. Jeg fikk nei fra mer enn 100 firmaer.

Et av dem sa de ikke tar inn folk som velger yrkesfag, men folk med høyere kompetanse. Et par andre sa at de veldig sjelden tar inn praksiselever. Også slike faktorer kan føre til at elever bytter linje eller dropper ut.

Les også

3. plass i konkurransen: «Det er det norske samfunnets feil at så mange dropper ut fra yrkesfag»

Ikke relevant

For å kunne holde elevene motivert, må yrkesfag være interessant og utfordrende. Elevene må føle at de oppnår noe nytt hver dag, og at de blir bedre for hver skoledag. De bør føle at det de lærer, er relevant. De fleste føler ikke det, og det skjønner jeg godt.

Det er synd at yrkesfag er blitt for folk som ikke forstår eller liker skole, mens studiespesialisering er for de som vil ha en god utdanning. Dette er veldig viktig å forandre!

Også fagarbeid krever mer og mer teoretisk kunnskap i arbeidslivet. Men dessverre velger de fleste elever med ambisjoner å gå studiespesialisering.

For å snu dette må vi vise at yrkesfag ikke er for folk med dårlige karakter. Vi må vise at yrkesfag er for kreative mennesker som forstår, kan og vil noe.



Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les også:

  1. Les også

    2. plass i konkurransen: «Jeg følte at jeg nærmest sviktet venner og lærere da jeg valgte restaurant- og matfag»

  2. Les også

    3. plass i konkurransen: «Det er det norske samfunnets feil at så mange dropper ut fra yrkesfag»

  3. Les også

    Juryen skriver: Da Aftenposten spurte yrkesfagelever om hvordan vi kan få færre til å droppe ut, var svarene urovekkende like

  4. Les også

    Få som studerer yrkesfag, gjør som Marte (18). Det kan føre til store problemer, mener forsker

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Yrkesfag
  3. Skole og utdanning

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om