SiD

Jeg tror ikke på en gud som hater homofile | Ole Johannes Ferkingstad

  • Ole Johannes Ferkingstad (22)

Jeg var redd for å svikte Gud og min tro. Jeg hatet virkelig meg selv, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, skriver Ole Johannes Ferkingstad om tiden før han kom ut av skapet. Privat

Si ;D-innlegg: Mine foreldre og venner elsker meg for den jeg er. Det var en annen samtale som skulle knekke meg fullstendig.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det høres kanskje klisjéfylt ut, men det var en regnfull sommer. Det regnet mer denne sommeren enn det noen gang har gjort. Kanskje det var himmelen som gråt for meg? Kanskje det var himmelen som visste hvordan jeg hadde det? Det hadde uansett gått for langt. Altfor langt.

Jeg var redd. Redd for å stå opp for hvem jeg er. Redd for å avsløre for andre hvem jeg virkelig er. Men jeg kunne ikke holde det inni meg lenger. Jeg klarte det ikke lenger, jeg måtte fortelle.

La oss skru tiden litt tilbake.

«Du skal ikke ligge med en mann slik som man ligger med en kvinne. Det er en avskyelig handling.» 3. Mosebok 18:22

Gutten i mitt liv

Gjennom hele oppveksten har jeg følt meg annerledes, som om jeg ikke passer helt inn. Som om jeg er en annen person. Jeg var ikke den typiske gutten som spilte fotball og lekte med lego. Jeg var den som lekte med jenter og som elsket barbie.

Ole Johannes Ferkingstad (22)

Livet var bekymringsløst, og jeg hadde ingen anelse om hva ordet homofil betød. Helt frem til jeg møtte ham. Gutten i mitt liv. Eller kan man kalle det gutten i sitt liv på barneskolen? Det var i hvert fall han som fikk øynene mine opp og fikk meg til å innse at jeg liker gutter. Hans sjokoladebrune hår og store, brune, nydelige øyne. Jeg kan vel kanskje si han var min første kjæreste.

Alene på en øy

Noen år senere flyttet han og familien, og jeg var igjen helt alene. Alene mot verden, på en øy.

Jeg begynte etter hvert i en menighet. Følte det var riktig på den tiden.

Jeg oppdaget Jesus. Det var en fin tid. Jeg hadde endelig funnet noe jeg likte, noe jeg tror på. Det var helt fantastisk.

Jeg husker jeg hver kveld satte meg ned og ba til Gud og Jesus. Ba om alt mellom himmel og jord. Det var først da jeg kom i puberteten disse tankene kom frem igjen. Hvem er jeg? Hvem vil jeg være?

«Flykt fra seksuell umoral! Alle andre synder som et menneske kan begå, er utenfor kroppen hans, men den som praktiserer seksuell umoral, synder mot sin egen kropp.» 1. Korinter 6:18

Jeg syntes jeg var ekkel

Jeg husker jeg syntes jeg var ekkel, så utrolig ekkel. Hvordan kunne jeg tenke slikt om en annen gutt? Hvorfor skulle akkurat jeg være homofil? Hva er galt med meg?

Jeg avskydde meg selv mye for at jeg lot disse bibelske sitatene gå innpå meg. Jeg var redd for å svikte Gud og min tro. Jeg hatet virkelig meg selv, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det gjorde at jeg havnet inn i et mørke som jeg ikke kunne forestille meg, en slags depresjon.

«Drep derfor de jordiske tilbøyelighetene i kroppen når det gjelder seksuell umoral, urenhet, ukontrollert seksuell lyst, skadelig begjær og grådighet, som er avgudsdyrkelse». Kolosserne 3:5

Det var gått for langt

La oss gå tilbake til den regnfulle sommeren igjen. Det var da det hadde gått for langt. Altfor langt. Jeg klarte ikke mer. Jeg klarte ikke å være noen andre enn meg selv lenger. Jeg måtte ut. Ut av skapet. Jeg måtte tørre å være meg selv. Være den jeg er født som.

Jeg vet ikke hvor jeg fant styrken, men jeg tror det bare sa stopp. Jeg måtte gjøre en endring i livet, og dette var den endringen som måtte til.

Mine foreldre og venner tok det helt fint, og de elsker meg for den jeg er. Det var en annen samtale som skulle knekke meg fullstendig. Samtalen jeg hadde med min leder i menigheten.

Han sa jeg er et dårlig forbilde

Da han ringte meg, visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bare synke ned i et svart hull. Han lurte på om jeg kunne komme til ham for en samtale. Jeg tok med meg en venninne for å støtte meg.

Personen som hadde fungert som en pappa nummer to for meg de siste årene, så på meg, skuffet.

«Ja, jeg leste Facebook-statusen din. Hva tenker du?»

Hva tenker jeg? Jeg tenker at jeg gjennom flere år endelig har klart å sette ord på mine vanskelige følelser.

Han fortsetter. Forteller om litt fra Bibelen, venner av ham som hadde kommet ut av skapet og mistet seg selv.

Han fortalte meg at om jeg velger å leve ut «den homofile livsstil», kunne jeg heller ikke være hjelpeleder i menigheten, nettopp fordi det strider mot Bibelens retningslinjer. Det forsto jeg.

Han fortsatte med at jeg er et dårlig forbilde. At jeg fremmer noe som ikke er bra for dem rundt meg. «Du skulle kommet til meg med dette tidligere. Da kunne vi bedt for deg. Bedt for å prøve å fjerne disse tankene fra hodet ditt.».

Fjerne disse tankene, tenkte jeg. Det er da ingenting å fjerne. Det er slik jeg er født.

Jeg sa ikke særlig mye denne dagen. Jeg bare hørte på ham. Prøvde å forsvare meg, men det var ikke lett.

Jeg tror på Guds kjærlighet

Det var vanskelig der og da, men i ettertid er dette en samtale som har gjort meg sterkere.

Jeg tror nemlig ikke på en gud som hater homofile. Jeg tror på en gud som har skapt meg i sitt bilde og som elsker meg for den jeg er. Jeg tror at om Jesus hadde gått på Jorden i dag, hadde han gått til de mest utsatte gruppene, som homofile.

Jeg tror på Guds kjærlighet og Guds nåde. For alt i alt er det selve troen som er viktig, er det ikke?

Bibelen ble tross alt skrevet av oss MENNESKER for over 2000 år siden. Jeg kan ikke tro på noe annet enn nettopp dette.

I Johannes 8:36 står det tydelig: «Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Stadfest sannheten når følelsene kommer! Du er ikke alene, henvend deg til Gud. Han ser deg alltid, når du sitter, står eller går. Han vet allerede alt, vær derfor ikke skamfull, men kom som du er. Gud elsker deg!»

Aftenposten har vært i kontakt med to ledere i menigheten Ole Johannes Ferkingstad tilhørte. De ønsker ikke å kommentere debattinnlegget.

Les også

Som lesbisk har jeg aldri følt meg like lite verdt som nå. Takket være Normisjon

Les også

Normisjon svarer: «Vi har forståelse for at vårt syn kan oppleves sårt for noen og er lei oss for det»

Les også

Jeg hører ofte: «Så lenge de ikke kysser foran meg, så går det helt fint»

Les også

Kjære Nanna. Jeg har ikke lyst til å være homo. Hva gjør jeg?

Les også

Kevin Vågenes lot som han likte jenter og løy om «dating». Nå føler han at han har mistet noe han aldri får tilbake.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Homofili

Relevante artikler

  1. SID

    KRIK-delegat: Heller homofile ledere enn barn som må undertrykke følelsene sine

  2. SID

    Jeg er kristen, men budskapet til de såkalte Jesus-influenserne gjør meg kvalm

  3. DEBATT

    «Grov stigmatisering av kristne fra Harald Stanghelle»

  4. SID

    Med slike utspill gjør han terskelen høyere for å komme ut som skeiv både i kirken og i idretten

  5. SID

    Jeg har tynne bein. Det blir sett på som feminint og underernært

  6. SID

    Bilder av rumpe, kløft eller mage premieres med «Ass!» og «Magen din!» Tenker man over konsekvensene?