Hvert år mister noen en søster, bror, mor eller far til rus
Hvor mange sprøytestikk, linjer eller joints må til før man har gjort seg fortjent til å få hjelp?
Innen 2023 har sannsynligvis rundt nye 300 menneskeliv gått tapt til overdose. De tapte livene er noen sin bror, tante, bestefar eller datter. Vi har allerede ventet for lenge.
Vi har ingen flere å miste.
26. januar kunne man lese at regjeringen håpet å ha sin alternative rusreform klar i 2023. I 2020 døde 324 mennesker av overdose, ifølge Folkehelseinstituttet.
Det er det høyeste antallet overdosedødsfall på over 20 år. Norge har i mange år ligget på europatoppen i narkotikautløste dødsfall pr. innbygger.
Slutt på stigma
Det nærmer seg et år siden Solberg-regjeringen la frem min tids viktigste helse- og sosialpolitiske reform, rusreformen. En reform som innebar at man endelig gikk inn for å basere ruspolitikk på kunnskap, ikke på stigma og gammeldagse fordommer.
Rusreformen var en reform som anerkjenner rus som en sykdom, ikke en kriminell handling. En reform som skulle redde liv.
Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel. Det kan vise avsky overfor en handling. I dette tilfellet kan straffen skape stigma og avsky overfor en hel gruppe mennesker. Noens kjæreste, barn, kollega eller lagkamerat.
Unge tør tilkalle hjelp
Rusreformens største motstandere mener at reformen vil føre til at unge får en oppfatning av at narkotika vil bli lovlig i Norge. Rusreformen kunne ført til at unge hadde turt å ringe ambulansen om de ble vitne til overdose eller farlig misbruk.
En undersøkelse utført av Foreningen Tryggere Ruspolitikk viser at 40 prosent av unge som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus, opplevde at ambulansen ikke ble tilkalt. I noen av disse tilfellene kunne telefonen til ambulansen vært utgjort forskjellen mellom liv og død.
Fengselsstraff er ikke løsning
Rusreformen var et forslag om å fjerne straff for erverv, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Det betyr ikke at bruk av narkotika ikke skal få konsekvenser.
Poenget er at konsekvensene må være hensiktsmessige og legge opp til varig endring hos den rusavhengige personen. Tidlig innsats og ettervern er sentralt. Løsningen er ikke fengselsstraff og bøter.
Ved å sitte i fengsel med andre avhengige og kriminelle er det fare for at man bygger et større rusnettverk enn hva man hadde da man ble satt inn.
Fortvilte pårørende
Rusavhengige vi straffer, kan være noen som ikke tør å spørre om hjelp.
Som etter hvert kanskje mister jobben på grunn av høyt fravær. Som mister omsorgsretten fordi de ikke klarer å følge opp barnet sitt. Eller som ikke får jobbe med det de ønsker på grunn av prikkene på rullebladet.
Den sittende regjeringens ruspolitikk fører til ytterligere stigma av noe som bør anerkjennes som en sykdom. Da Arbeiderpartiet avholdt landsmøte i fjor, sa Jonas Gahr Støre (Ap) at de ønsker å hjelpe dem som fortjener det. Fasit ble at de sa nei til avkriminalisering og vraket rusreformen.
Hvor mange sprøytestikk, linjer eller joints må til før man har gjort seg fortjent til å få hjelp?
Kampen for rusreformen er ikke over. Vi fortsetter å kjempe. For noens mor, bestekompis og kollega.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
💬 Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!
