SiD

Helt eller deprimert? Må jeg være enten eller om jeg er funksjonshemmet? | Marianne Knudsen

  • Marianne Knudsen (20)
    Marianne Knudsen (20)
Når jeg er ute, opplever jeg ofte at folk henvender seg til vennene mine i stedet for meg, fordi de ikke tror at jeg er kompetent nok til å føre en samtale, skriver Marianne Knudsen (19).

Dette innlegget sitter langt inne for meg å skrive.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Fra tidlig alder har jeg følt et ansvar for å forme mitt eget liv. Allerede tidlig i tenårene var jeg opptatt av å ha en fremtidsplan, velge en vei og satse hardt for å komme meg dit jeg ville. Få til det som folk ikke trodde jeg kom til å få til, være til inspirasjon, være noen som «klarte det», mot alle odds.

Jeg skulle ønske noen fortalte meg at jeg ikke trengte å ta det ansvaret.

Klump i magen

Dette er et innlegg som sitter langt inne for meg å skrive. Fordi jeg må gi så mye av meg selv, avsløre meg selv litt for å sette ord på noe som er viktig å snakke om. Fordi jeg lenge har følt på et press, en klump i magen og en frykt for å bli avslørt.

Avslørt som ikke så dyktig, ikke så glad, ikke så vellykket. Avslørt som mislykket. Jeg er redd for ikke å være bra nok. Det er nok en frykt mange på min alder har, funksjonshemmet eller ikke, men det som skiller min frykt fra andres, er at jeg er redd for å bekrefte fordommer.

«Bare funksjonshemmet»

Jeg har en funksjonsnedsettelse, og den er det knyttet mange fordommer til. Fordommer som at jeg er mindre kompetent, at jeg er trist, isolert, garantert litt deprimert og i hvert fall ensom. Dette er bare noen av mange fordommer man møter hver eneste dag. Jeg var i en alder av 13 år redd for å bli «bare funksjonshemmet», ikke å bli sett på som noe annet enn «velferdsprosjektet». Jeg kjempet om å bli definert som noe mer.

Marianne Knudsen (19), nestleder, Norges Handikapforbund Ungdom.

Jeg trodde jeg kompenserte for funksjonsnedsettelsen min, men nå vet jeg tok feil. Det er diskrimineringen og fordommene jeg kompenserer for. Når jeg er ute, opplever jeg ofte at folk henvender seg til vennene mine i stedet for meg, fordi de ikke tror at jeg er kompetent nok til å føre en samtale. Om jeg søker på en jobb, føler jeg at jeg må jobbe enda hardere for å bli valgt selv om jeg er like kvalifisert. Jeg får ofte kommentarer som at «det er så fint at du kom deg ut i dag», og jeg hører ofte at det er så fint at jeg smiler og er så glad, til tross for "hvilken situasjon jeg er i."

Tungt ansvar

Hver gang slike ting skjer, går jeg inn i rollen som pedagog og gir et ordentlig svar på hvorfor jeg ikke er trist. Jeg sier at de kan henvende seg til meg fordi jeg kan svare for meg selv, og at man kan leve et selvstendig og normalt liv selv om man har en funksjonsnedsettelse. Det er et tungt ansvar alltid å skulle være «pedagog». Kan jeg ikke bare få lov til å være en 19-årig student?

Når funksjonshemmede presenteres i det offentlige, er det enten som en helt som har klart noe «på tross av alle odds», eller som et offer som er stakkarslig, ensom eller mobbet. Vi presenteres aldri som helt vanlige mennesker, som lærere, mødre, butikkansatte eller venninner. Det blir et press om at man må være enten eller. Enten en kilde til inspirasjon eller en trist historie. Jeg tror ikke så mange, hemmet eller ikke, passer inn i disse kategoriene.

Man blir nesten litt umenneskeliggjort. All diskriminering har startet med at en gruppe lar noen andre definere hvem de er, og ikke minst at man selv begynner å tro på andres oppfatning. Det er viktig å vite at man ikke trenger å kompensere. Ja, åpenhet er fint, men man trenger ikke å ta ansvaret som pedagog. Få heller fordommene og diskrimineringen frem i lyset.

Slutt å gi ungdom ansvaret for å lære bort folkeskikk.


Vil du lese mer fra Marianne? Ta en titt på disse:

Les også

  1. Ser du den usynlige diskrimineringen?

  2. Marianne Knudsen: – Det debatteres for lite om seksualitet

  3. Da jeg fikk beskjed om sykdommen, var jeg nesten 14 år


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Funksjonsnedsettelse
  2. Diskriminering