SiD

Jeg var en mobber

Jeg har gitt en jente spiseforstyrrelser, og det er noe jeg aldri kan tilgi meg selv for.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi var onde sammen, men vi hadde et innmari godt samhold. Det triste er at jo mer sammensveiset vi ble, jo verre ble det for hun som ble mobbet, skriver Jente (18). Foto: Fotolia/NTB Scanpix

Jeg har aldri i hele mitt liv blitt mobbet, og jeg aner ingenting om hvor fælt det må være. Men jeg vet altfor mye om hvordan det er å være en mobber.

Jeg var en mobber. Hvorfor? Jeg kan ikke helt svare på det. Kanskje for å overleve. Mobbe eller å bli mobbet?

Jeg følte meg glemt

Jeg har gitt en jente spiseforstyrrelser, og det er noe jeg aldri kan tilgi meg selv for.

Det begynte da jeg var en 11 år gammel forvirret jente. Alt var slett ikke i orden. Jeg følte meg glemt, misforstått og det føltes som om foreldrene mine ikke brydde seg om meg. Jeg var "pubertalsk" og trist.

Da jeg mobbet føltes det som om jeg endelig kunne kontrollere noe, eller noen. Jeg fikk oppmerksomhet, og jeg og vennene mine ble mer sammensveiset. Vi var onde sammen, men vi hadde et innmari godt samhold.

Det triste er at jo mer sammensveiset vi ble, jo verre ble det for henne.

Endelig brydde de seg

Etter en god stund ble skolen innblandet. Foreldrene mine satte seg ned for å prate med meg. De kjeftet og var sinte. Endelig brydde de seg om meg! Men selv om de endelig viste engasjement for livet mitt, føltes det som om de brydde seg mer om mobbeofferet mitt enn om meg. Jeg ble såret, og følte meg bare enda mer glemt og forlatt.

Jenta fikk det bedre. Hele klassen fikk et bedre miljø, og vi sluttet å mobbe henne. Jeg hadde så vanvittig dårlig samvittighet for det jeg hadde gjort.

Samtidig hatet jeg henne. Alle lærerne, foreldrene mine og andre voksne synes synd på henne.

Jeg burde fått hjelp

Etter et par år begynte mobbingen igjen, den dårlige samvittigheten hjalp ikke på noen ting. Hun var mer verdt enn meg, og jeg klarte det ikke lenger. Hun fikk spiseforstyrrelser. Det er en trist historie. Jeg er et dårlig menneske. Jeg vet det. Jeg har hørt det så mange ganger.

Jeg lurer bare på om det kunne vært unngått hvis jeg hadde jeg fått hjelp den gangen for lenge siden. Jeg er fullt klar over at jeg selv har ansvar for mine egne handlinger, og at jeg var et barn slett ikke er noen unnskyldning.

Det var ikke noe galt med henne, men med meg.

Fremdeles misunnelig på henne

Etter mitt syn er det ikke bare mobbeofferet som må få hjelp i en mobbesak. Mobbeofferet må få hjelp, ja. Men om mobberen ikke får hjelp, vil alle følelsene bare fortsette, og det er veldig liten sjanse for at personen slutter å mobbe.

Hadde jeg fått hjelp, ville hun kanskje sluppet å leve et liv med spiseforstyrrelse.

Jeg hadde sluppet å ødelegge hennes og mitt eget liv. For selv om jeg angrer så inderlig på det jeg gjorde, er jeg fortsatt misunnelig på henne. Hun fikk hjelp. Hun kommer kanskje aldri til å bli frisk, men det gjør nok ikke jeg heller.

Jeg er fortsatt like usikker på meg selv, føler meg glemt og oversett. Samtidig som jeg lever med denne gnagende dårlige samvittigheten.

Les flere innlegg fra Si ;D her:

Les også

«Hei, Christian Tybring-Gjedde: Jeg vil gjerne være en av dem som møter deg, snakker med deg og bryter fordommene dine»

Les også

«Jenter, ser dere ikke hvor kleine dere er?»

Les også

En todeling av verden hindrer klimaløsning

Les også

Ingen tilbud til faglig sterke elever

Les også

Juleavslutning for alle

Jente (18)

Relevante artikler

  1. SID

    Spiseforstyrrelser anses som et «jenteproblem». Jeg er lei av å føle meg alene.

  2. SID

    Jeg ble kalt «jævla norsking» og «hurpe», men lærerne forsvarte mobberne

  3. SPREK

    Én kommentar førte til 13 år med spiseforstyrrelser. Her er Kristins og ekspertens råd til foreldre og trenere.

  4. SID

    Jeg veide for mye for å få behandling. Beskjeden forverret tilstanden min.

  5. SID

    Anonym (17): Jeg gikk ned 40 kg på ett år, men har aldri vært mer ulykkelig

  6. SID

    Bilder av tynne jenter på sosiale medier. Det var nok der det startet. | Laura-Kjersti Busuttil