Det skal ikke være nødvendig å krige for rettighetene mine
Vi som trenger en ekstra hånd, bør få det.
Dagens samfunn er laget for A4-mennesker. Dette bidrar sterkt til stigmatisering av dem som har ekstra utfordringer. Stigmatiseringen kommer både i form av ord, handlinger og universell utforming.
Det er få butikker, kafeer og utesteder som er tilrettelagte i dag. I praksis er også offentlig transport og infrastruktur dårlig tilpasset de som har nedsatt bevegelsesevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett og slett ikke mulighet til å bestemme over sitt eget liv på grunn av dårlig tilrettelegging.
Leve et selvstendig liv
Det er her brukerstyrt personlig assistanse, forkortet BPA, kommer inn. Mange med nedsatt funksjonsevne trenger assistanse. BPA-ordningen er opprettet for å sikre at også funksjonshemmede skal kunne få gjennomført sine hverdagslige rutiner og leve et selvstendig liv.
Dette kan være alt fra å komme seg fra A til B, være politisk aktiv, være en god venn eller kjæreste, studere, trene eller dra på konsert.
Er BPA da et likestillingsverktøy eller helsehjelp?
Svaret på dette bør egentlig være soleklart. Det er et likestillingsverktøy. Det er en ekstra hånd slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne får gjennomført det de skal. Det er rett og slett selvstendighet og selvbestemmelse.
Dusje eller være med venner?
Du som har behov for BPA, fortjener å få være din egen sjef. Du skal kunne bestemme hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvor det skal gjøres og hvem som skal hjelpe deg. Slik som alle funksjonsfriske kan.
Til tross for at rettighetene er nedfelt og ordningen finnes, er dette likevel ikke en prioritert sak i dagens samfunn. Det er nemlig slik at flere tusen med assistansebehov står uten en BPA. Flere får også langt færre timer med assistanse enn man har behov for og er nødt til å prioritere: Vil man dusje, være med venner eller besøke bestefar?
Mange må derfor få hjelp av hjemmetjenesten for å få utført dagligdagse gjøremål. Hjemmetjenesten er derimot svært upålitelig. De kan komme når som helst eller ikke i det hele tatt. Hvordan ville du likt ikke å få dusje på et par uker? Hadde du orket å leve så uforutsigbart?
Trenger et skifte
Det er også sjelden den samme personen fra hjemmetjenesten som dukker opp. Dette bidrar naturlig nok til null forutsigbarhet, og det fører til at man må forklare hva den nødvendige assistansen skal gå ut på, om og om igjen.
Hadde du følt deg verdsatt hvis du hadde hatt det sånn? Tvert imot! En 20-åring skal ikke behøve å leve så uforutsigbart. Rettere sagt: Ingen burde behøve å leve så uforutsigbart. Når man tildeles BPA, er det bare de faste assistentene og en eventuell ringevikar man trenger å forholde seg til.
Mange peker også på at BPA koster mye. Men når har likestilling og etisk riktige handlinger noen gang vært gratis? Norge har til og med fått kritikk fra FN i behandlingen av funksjonshemmede.
Her trengs det et skifte. Og det starter med å sikre BPA, slik at funksjonshemmede får oppfylt sine menneskerettigheter og kan leve likestilte liv. Det skal ikke være nødvendig å krige for å få BPA. Vi må definere det som et likestillingsverktøy. Det vil samfunnet tjene masse på.
Sjekk ut hvordan du kan vinne 5000 kroner:
Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
