SiD

Jeg er redd for at vi blir glemt, igjen

  • Signe B. Thon Brekke (21)
    Student på tredje året i Oslo.

Våre «hjemmekontor» er som regel i en seng, på et rom på syv kvadratmeter. Foto: Danila Shtantsov / Shutterstock / NTB

Kan jeg få melde avbud på frisør og massasje, men heller få sitte stille for meg selv på en halvtom lesesal?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her om dagen ble jeg spurt om vi studenter også er satt på rødt nivå. Jeg svarte at det ikke finnes en trafikklysordning for universiteter og høyskoler.

Som student i Oslo har jeg hatt omtrent fem forelesninger på campus siden
mars i fjor. Antallet varierer nok fra studie til studie.

Men med få unntak har studentene hatt forelesninger fra soverommet i snart et år. Vi har ikke klaget spesielt mye på det. Det er ikke mer synd på studentene enn andre, men debattinnleggene flere av oss har skrevet, viser tydelig at vi føler oss glemt.

Jeg skriver dette fordi jeg er redd for at vi kommer til å bli glemt igjen.

Små hybler

Da beskjeden kom om at lesesalene og bibliotekene stenges igjen, ble jeg og mange andre ordentlig fortvilet. Som de fleste vet, bor studenter gjerne på små hybler eller i folksomme kollektiv.

Det er ikke så lett å lese til eksamen eller skrive oppgave når to andre har digital kollokviegruppe og breakout-room i Zoom samtidig. Våre «hjemmekontor» er som regel i en seng, på et rom på syv kvadratmeter.

Signe B. Thon Brekke (21), student på tredje året i Oslo. Foto: Privat

Jeg har aldri vært den som trampet ned lesesalen, men det har vært helt nødvendig for min studieprogresjon å gå til et sted der jeg kan fokusere. Jeg beundrer dem som klarer å finne ro og ikke bli distrahert uten.

Trygge bibliotek

På biblioteket har jeg, i tillegg til å lese uavbrutt, kunnet møte hun jeg skriver bacheloroppgave med, på to meters avstand. De nødvendige diskusjonene, tankekartene og skriveøktene er vanskelig å få til ellers.

Jeg har full forståelse for hvorfor vi må ha strenge tiltak nå. Jeg vil ikke sluntre unna dugnaden, men så vidt meg bekjent har det ikke vært noe problem med smittespredning på lesesaler og skolebibliotek.

Lesesaler og bibliotek er ikke steder du henger for å være sosial, ha det gøy og få tiden til å gå. Det er et sted der du sitter stille og jobber, fordi du må. Det er ikke et kjøpesenter hvor det kryr av mennesker eller et kontor med avdelingsmøter og kantine. Annenhver stol er borte, det er nok av plass og hånd- og overflatesprit.

Avbud på frisør og massasje

Jeg vet det står mye på agendaen til politikerne våre om dagen. Derfor ber jeg ikke om å få avlyst eksamen, trafikklysordning på campus eller åpen studentpub. Jeg ber ikke engang om retten til dagpenger, som alle andre skattebetalere. Det har vist seg å være nytteløst.

Men kan jeg få melde avbud på frisør og massasje, men få sitte stille for meg selv på en halvtom lesesal isteden? Her er en huskelapp: Husk å åpne lesesaler og bibliotek for studentene så fort det lar seg gjøre.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Studentliv
  2. Hjemmekontor

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Hvor mange funksjoner skal soverommet mitt ha?

  2. SID
    Publisert:

    I en 14 kvadratmeter stor hybel sitter jeg på en pinnevevstol fra åtte til fire

  3. DEBATT
    Publisert:

    Studiehverdagen ble for krevende. Det endte med at jeg droppet ut.

  4. NORGE
    Publisert:

    Lesesalene åpner, men det er ikke plass til alle: – Det har vært hardt å studere nå

  5. SID
    Publisert:

    «Vi prioriterer barn og unge», sier regjeringen. Vi tror ikke på dere lenger.

  6. SID
    Publisert:

    Sårbare elever trenger stabilitet. Hvorfor er ikke regjeringen på ballen tidligere?