1. plass i konkurranse: «Du nevnte aldri at jeg kom til å sitte fast i tunnelen, mamma»
Du lærte meg ikke at når vi faller, så reiser vi oss opp igjen. Fordi du lot meg aldri falle.
Hvilke råd vil du gi tenåringsforeldre? spurte vi ungdommen. Vi fikk inn over 400 svartekster. Denne teksten gikk helt til topps hos juryen.
Kjære mamma. Du har alltid sagt at jeg er født under en lykkestjerne. Da jeg ble født, vant jeg i lotto. Du forteller meg at sjansen for å bli født i Norge er like stor som sjansen for å treffe en bøtte med én ball på en strekning like lang som Oslo-Bergen.
Og her er jeg, født og oppvokst i Norge – verdens lykkeligste land. Det eneste problemet er at jeg ikke er lykkelig.
Rosa skyer og ponnier
Du har gitt meg en barneoppdragelse fylt med rosa skyer og ponnier, mamma. Det var ingen som fortalte seks år gamle meg om vanskelighetene i livet.
400 ungdommer har gitt sine råd til tenåringsforeldre. Fortvil ikke, alt er ikke helsvart!
Da fisken min døde mens jeg var på skolen, løp du til dyrebutikken for å kjøpe en tilsvarende. Jeg skulle ikke få vite den brutale sannheten om min kjære, elskede fisk som du måtte skylle ned i toalettet. Det ville jeg ikke tåle, tenkte du. Det ville gjøre meg ulykkelig, og det kunne du ikke ha noe av, men du skulle bare ha visst.
Det som virkelig gjorde meg ulykkelig, mamma, var da jeg kom inn i tenårene og måtte erfare en sannhet som ikke var i nærheten av den du hadde vist meg.
Baksnakking og «bitchblikking»
Du kan tenke deg sjokket jeg fikk da jeg begynte på ungdomsskolen og fikk 3+ på første matteprøve. Jeg som var vant til stjerneklistremerker og skryt. Ungdomsskolen bydde på vanskeligheter som du og pappa ikke hadde forberedt meg på å takle.
Ja, for hva visste vel jeg om at jeg av og til skulle være nødt til å sitte hjemme alene på fredagskvelden og bla gjennom en Instagram-feed fylt med bilder av vennene mine på en fest jeg ikke ble invitert til? At det var en del av livet?
Realiteten som møtte meg på ungdomsskolen, besto ikke av rosa skyer og ponnier som du hadde lært meg. Det var en hverdag fylt med jenter som er slemme mot hverandre – jenter som baksnakker og «bitchblikker».
Om livets utfordringer skriver Kolbein Falkeid: «Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt (...) At nettopp vi skulle slippe å sitte fast i tunnelen?»
Hvor hadde jeg det fra? Selv i Norge, som er en av verdens fremste velferdsstater, kommer ikke dagene gratis. Vi er ikke alltid lykkelige, for livet er ikke alltid lett.
Du lot meg aldri falle
Problemet er at du ikke lærte meg at når vi faller, så reiser vi oss opp igjen – fordi du aldri lot meg falle.
Dermed ble selv den minste fartsdump jeg møtte på min vei i ungdomstiden, til min største ulykkelighet. Jeg ble, i likhet med mange av mine venner, aldri rustet til å møte en realitet og et voksenliv fylt med utfordringer og vanskeligheter.
Henrik Wergeland ba oss en gang om ikke å klage under en stjernehimmel over mangel på lyse punkter i våre liv. Hvorfor er det slik at selv med den gigantiske stjernehimmelen vi norske ungdommer er født under, så evner vi ikke å være lykkelige? Jeg tror det er fordi dere som foreldre bygger oppveksten vår på en løgn: at livet er lett.
Vi går inn i voksenlivet med en forventning om at siden vi bor i Norge, så skal dagene skal komme gratis. Dermed blir generasjon prestasjon fort til generasjon depresjon når vi innser realiteten. At selv vi må avfinne oss med å stå litt fast i tunnelen.
Vi graver oss selv ned i problemer som egentlig bare er bagateller, og vi klarer ikke lenger å sette pris på det som virkelig betyr noe, nemlig at vi lever i et land som har gitt oss de best tenkelige forutsetningene for at vi skal være lykkelige.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
