Ikke la det bli flere navn på listen

Det er på tide å ta et oppgjør med hatefulle holdninger og retorikk.

Jeg er redd. Redd for hva som er i vente når jeg ser og hører hva som skjer med mennesker rundt meg på grunn av deres etnisitet, hudfarge eller religion.

Jeg ble redd da jeg leste i Dagbladet at to unge gutter ble skutt og skadet rett ved blokken der de bor i Oslo, og at de sier de ble kalt «jævla svartinger» av gjerningsmannen før han skjøt (politiet er ikke ferdige med å etterforske saken, red. anml). Redd når en 11 år gammel jente drar fra butikken der jeg bor, og en voksen mann drar av henne hijaben.

Jeg er ikke bare redd. Men også sint. Sint for at noen tagger ned Benjamin Hermansens minnesmerke. Sint for at det i 20 år er blitt sagt «glem ikke». Og at vi i ti år har sagt «aldri igjen».

Men det føles som om rasismeproblemet og fremmedfrykten bare blir større og større. Ikke minst synligere.

Det små

Høyreekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger, spesielt rettet mot muslimer, vokser stadig mer frem i Norge.

Trusselen fra høyreekstremisme i Norge har utviklet seg svært negativt de siste årene. Det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året, ifølge PSTs nasjonale trusselvurdering.

Strafferaporten Strasak viser også at det ble anmeldt 744 saker knyttet til hatkriminalitet i fjor. Bare 45 saker endte med dom for brudd på paragraf 185 og 186, som omhandler hatefulle ytringer og diskriminering.

Men det handler også om det som skjer i det små. Blikk. Nedlatende kommentarer. Facebook-kommentarfelt. Men også om retorikken til enkelte politikere.

Å forsvare bruken av ord fra høyreekstreme konspirasjonsteorier, som «snikislamisering», slik Frp-leder Sylvi Listhaug nylig gjorde i Aftenposten, gjør ikke noe annet enn å helle bensin på bålet.

Det samme gjelder å nekte for at strukturell rasisme finnes i Norge, slik blant annet Jon Engen Helgheim (Frp) gjorde i VG i sommer. Forskning viser noe annet.

Skaper skiller

Det er på tide at det blir tatt et oppgjør med hatefulle holdninger og med retorikken til enkelte. For hva annet gjør det enn å splitte oss?

Ikke minst skaper det et skille når geografiske områder med høy innvandrerbakgrunn blir hengt ut i mediene og i politikken. Dette så vi for eksempel under valgkampen da Fremskrittspartiet kom med et forslag om å doble straffen for lovbrudd begått i blant annet Groruddalen.

Slik uthenging er ikke det vi trenger akkurat nå.

Skylder hverandre det

Vi trenger en bedre oppfølging av handlingsplaner mot forebygging av ekstremisme og diskriminering. Vi trenger politikk som bringer oss sammen, som ikke skiller oss.

Og vi trenger bedre tiltak som baserer seg på at vi får mer kunnskap om hverandre. Enten om man besøker en moské eller et tempel, lærer å skille mellom islamist og muslim eller har mer fokus på å lære om ulike kulturer.

For det er flere enn meg som redde for hva som kan skje, og hvor langt det kan gå. Det er derfor viktig at vi som samfunn ikke tillater at alt fortsetter som i dag.

Det er det minste vi kan gjøre for Benjamin Hermansen, Johanne Ihle-Hansen, dem som mistet livet 22. juli, dem som overlevde, de guttene som ble skutt ved blokken sin og hun lille jenta som bare gikk fra butikken. Ikke minst skylder vi hverandre det, sånn at det ikke må legges til enda et navn på denne listen.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.