SiD

Flinke piker trenger flinke foreldre

Det er noen få kvelder der hodet mitt er et eneste stort kaos. Da er det foreldrene mine som roer meg ned og ber meg legge bort leksene.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Jeg kjenner flere ungdommer som har et enormt press på seg fra foreldrene sine. Jeg orker ikke engang å tenke på hvordan det ville være hvis det presset jeg legger på meg selv, også kom fra andre, skriver Flink pike (14).

Jeg kjenner flere ungdommer som har et enormt press på seg fra foreldrene sine.

Dette presset er ofte i forbindelse med skole, idrett eller andre prestasjoner. Jeg er heldig som har foreldre som faktisk støtter meg i det meste jeg gjør, og de setter ikke høye krav. Likevel føler jeg meg presset til å gjøre det bra på skolen, i idrett, og som person. Det er ikke foreldrene mine som har skapt det presset, det er ikke lærere, det er ikke venninnene mine.

Det er jeg som presser meg selv, og det er stressende nok.

Hodet mitt er et kaos

Jeg lider av noe som blir kalt «flink pike-syndrom».

Det er ikke en sykdom, bare en betegnelse for at jeg jobber flittig. Jeg gjør leksene mine, jeg gjør det jeg blir bedt om, og jeg føler meg rett og slett bedre hvis jeg gjør det jeg skal.

Når jeg har vært syk, ligger skyldfølelsen som et tungt lokk over meg for at jeg ikke har gått gjennom det samme som de andre elevene.

Hvis jeg har kontroll på alt, er jeg en blid og fornøyd jente. Men med en gang jeg føler at jeg mister kontrollen, blir jeg ordentlig stresset. Jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om det, og det er en grunn til at det å være «flink pike» er blitt et allment begrep.

Det er noen få kvelder der hodet mitt er et eneste stort kaos, og alt jeg vil gjøre er å begrave resten av leksebøkene mine og ordet «prøve» ned i jorden. Som oftest tvinger jeg meg selv til å fortsette, selv om tårene renner og jeg egentlig er for sliten til å gjøre noe som helst.

Foreldrene mine roer meg ned

Da er det alltid foreldrene mine som kommer inn og får meg til å legge bort leksene.

Det er alltid de som skriver en melding om at jeg ikke fikk gjort den leksen, eller øvd til den prøven. Det er foreldrene mine som roer meg ned mens de forsikrer om at jorden ikke går under, og at jeg ikke ødelegger fremtiden min ved å stå over en lekse. De minner meg på at resultatene mine er sterke nok til å få seg en liten sprekk i den store veggen.

Jeg er utrolig takknemlig for disse handlingene, for ordene.

Jeg er utrolig takknemlig

Hvis jeg ble presset av foreldrene mine i tillegg til meg selv, vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut.

Jeg er mer takknemlig enn jeg får frem med ord for at foreldrene mine ikke forsterker det presset jeg føler.

Det er viktig at dere foreldre som har skoleflinke og flittige barn ikke gjør presset deres større enn nødvendig. Vi må legge mer vekt på dette i samfunnet, for jeg vet om så mange som sliter seg ut på grunn av forventninger fra foreldre.

Jeg vet selv hvor slitsomt det er å ha høye forventninger til seg selv, og jeg orker ikke engang å tenke på hvordan det ville være hvis det presset også kom fra andre.

Psykologen svarer: Du må rose og belønne deg selv

Psykolog Svein Øverland, psykologivirkeligheten.blogspot.no

Du har helt rett i at det ikke er en sykdom å være flink. Å være flittig og snill er bra. Forskning viser at selvdisiplin er det personlighetstrekket som er sterkest forbundet med suksess senere i livet.Heldigvis har du også forstått at det er en hårfin balanse mellom selvdisiplin og selvpining. Et stadig jag etter prestasjoner er som å basere kostholdet sitt på tomme kalorier. Det metter kanskje litt, men ikke lenge.

Du trenger noe mer, noe som styrker deg og som varer. Det er sikkert mange som har rådet eller formanet deg til å senke kravene. Det er for så vidt et godt råd, problemet er at det ikke virker. Jeg vil heller be deg om å begynne å belønne deg selv like mye som du presser deg selv.

Nyt dine seire

I psykologien kaller man det du driver med for selvledelse.

Du setter deg høye mål og presser deg selv for å nå dem. Da er det viktig å nyte det når man når målene. Når vi er barn, får vi ros og belønning av våre foreldre. Å bli voksen handler om å rose og belønne seg selv.

En av fordelene med selvinnsikt er at man vet hvordan man kan motivere og belønne seg selv best mulig. Selv kjøper jeg meg noe som minner meg på prestasjonen hver gang jeg bruker tingen. Det høres kanskje dumt ut, men det funker for meg og mange andre.

Istedenfor å prestere mindre, kan du begynne å nyte dine seire og belønne deg selv mer. Det blir det balanse av.

Sunt å miste kontrollen av og til

Jeg er dessuten sikker på at om du spør foreldrene dine, så vil de si at de er stolte av deg også når du ikke presterer. De sier kloke ord om at en liten sprekk i veggen ikke er så farlig.

Kanskje føler du det ikke sånn nå, men også selvtrøst og selvmedfølelse kan læres. Å miste kontrollen er ikke så farlig som mange tror.

Så lenge man vet hvordan kontrollen kan gjenvinnes, er det bare sunt å miste kontrollen av og til. Det er derimot både unødvendig og farlig aldri å tørre å miste kontroll.

Du har helt rett i at alt er verre dersom ikke foreldre forstår disse tingene. Jeg håper derfor at andre foreldre kan lære både av deg og dine foreldre.

@sveinoeverland

Svein Øverlands blogg: psykologivirkeligheten.blogspot.no

Har du et problem du vil ta opp med Svein Øverland? Send e-post til sid@aftenposten.no merket "Si ;D til psykologen".

Les også

  1. Hvorfor føler jeg meg så tom?

  2. Sannheten er at alt alltid kan bli verre. Heldigvis kan alt alltid også bli bedre.

  3. Det verste jeg vet er å se skuffelse i mine foreldres øyne

Flink Pike (14)

Les mer om

  1. Psykologi