SiD

Det gjør utrolig vondt å være skilsmissebarn, og jeg hater det mer enn noe annet

  • Jente (18)
Etter skilsmissen sa du at du fortsatt var glad i mamma. Dette var veldig vanskelig for meg å forstå, skriver jente (18).

Si ;D-innlegg: Pappa, du får meg til å føle meg glemt. Ubetydelig. Uviktig. Liten.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Kjære pappa,

Nå er det over 10 år siden du og mamma skilte dere. Siden mamma, lillebror og jeg flyttet fra deg.

Det er det verste jeg har opplevd.

Det å få familien sin splittet på den måten, er noe jeg ikke unner noen. Nå er det gått mange år, og du, pappa, har stiftet ny familie.

Du har giftet deg på nytt og fått et barn til.

Det første løftet du brøt

Etter skilsmissen sa du at du fortsatt var glad i mamma. Dette var veldig vanskelig for meg å forstå.

For hvordan kan man være glad i en person, men samtidig gå rundt og snakke stygt om henne? Var det fordi du var såret? Var du sint eller frustrert? Dette var for mye for mitt unge hode å forstå.

Jeg var rundt 10 år gammel da du traff stemoren min, og jeg husker godt da vi skulle møte henne for første gang.

Jeg fikk deg til å love at du skulle si ifra før hun kom. Delvis fordi jeg ville løpe og gjemme meg, men også fordi jeg skulle få sjansen til å forberede meg mentalt.

Dette var det første løftet du brøt.

Hadde du valgt annerledes?

Stemor er veldig grei og snill. Hun er ikke den stereotypiske, onde stemoren. Jeg er glad for at du fant henne, pappa. Jeg tror hun reddet deg.

Jeg har ofte tenkt på hvordan du hadde vært om du ikke hadde truffet henne. Hadde du vært annerledes som person? Hadde du tatt andre valg når det gjelder meg og lillebror?

Du bestemte deg for å gifte deg med henne, og senere også for at du ville ha en baby med henne. En ny baby.

Jeg ble veldig glad da jeg fikk vite at jeg skulle bli storesøster en gang til, men jeg har ikke tenkt så veldig på konsekvensene før nå. For du, pappa, bor ikke i samme by som meg og lillebror.

Jeg er russ neste år, pappa. Men du er ikke her for å se på, og det gjør vondt.

Vondt å tenke på

Når alt kommer til alt, hvem vil du velge? Du vil vel si at du kommer til å være der for alle tre, men vi vet alle at det ikke er sant.

Du kan ikke være to plasser på én gang for å se alle tre barna dine gå i 17. mai-tog. Det at du har gått glipp av så mye av våre liv, er vondt å tenke på. Det at du har prioritert andre ting foran dine egne barn, er vondt å tenke på.

Det at du har gått glipp av så mye av våre liv, er vondt å tenke på.

Jeg skal holde mange konserter det kommende året. Å vite at du mest sannsynlig ikke kommer til å komme fordi du er opptatt eller travel, er vondt å tenke på.

Du glemmer oss

Det å være skilsmissebarn gjør utrolig vondt, og jeg hater det mer enn noe annet. Det gjør meg deprimert.

Du får meg til å føle meg glemt. Ubetydelig. Uviktig. Liten.

Du ringer nesten aldri for å høre hvordan jeg har det, og når du først gjør det, så bytter du fort tema og begynner å snakke om ditt liv i stedet for mitt. Er du i det hele tatt interessert i å ta del i livet mitt?

Du ringer en dag og sier at du drar til utlandet i flere måneder om et par uker, på grunn av noen jobbgreier. Flere måneder. Og du inviterer ikke meg og lillebror på besøk engang.

Du legger planer med oss, men glemmer det ut

Du legger planer med oss, men glemmer det ut og drar på hyttetur med venner i stedet.

Vær så snill, se meg

Kjære pappa. Vær så snill, se meg. Ser du ikke at jeg har det vondt? Ser du ikke at jeg gråter?

Klarer du å se meg de gangene jeg ikke får gode karakterer på skolen, som du kan skryte over til vennene dine?

Ser du meg de gangene jeg ikke klarer å prestere? Ser du meg de gangene jeg ikke er på topp? Ser du meg?

Jeg vet du er glad i oss, for det har du sagt. Men jeg lurer ofte på: Bryr du deg egentlig?


Mer om tematikken?


Podkast: Seksuelle overgrep - og tiden etter

Ane Vangens (20) overgrepsmann ble nylig dømt til fire ås fengsel.

Camilla anmeldte to voldtekter i løpet av ett år, men begge sakene ble henlagt.

Sammen med Lisa Arntzen, sosionom i Dixi, gjester de oss for å fortelle om tiden etterpå.

Hør med ett klikk her:


Ungdommen sendte inn spørsmål

Er det normalt å gruble så mye hele tiden? Jeg har en klump øverst i magen. Hva kan det være? Vennen min sliter psykisk. Hva kan jeg gjøre? Lege Mina Adampour og psykolog Aksel Inge Sinding svarer.

Hør den med ett klikk her:


Slik blir du abonnent:

  • For iTunes: Trykk her
  • Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.
  • Soundcloud: Trykkher

Les mer om

  1. Pappa
  2. Foreldre
  3. Skilsmisse