Vi som aldri får førstegangsvitnemål | Anna Sofie Hoff

For noen er det en kamp å fullføre videregående. Hvorfor skal systemet straffe oss når vi har klart det?

Åpent brev til Jan Tore Sanner.

Forestill deg at du rammes av alvorlig sykdom i en av de mest sårbare fasene i livet. Du går på videregående. Du kjemper deg gjennom enkelte fag og får gode resultater, men en skrantende helse tar ikke pause i skoletiden. Du trenger derfor mer tid for å fullføre samtlige fag.

Hvorfor skal inntakssystemet til høyere utdanning da straffe deg?

Stor forskjell

Jeg kunne ønske at førstegangsvitnemålet gjaldt to år etter fullført videregående utdanning. Dagens ordning setter nemlig en sluttstrek ved fylte 21 år. Etter dette har du ikke lenger mulighet til å konkurrere i kvoten for førstegangsvitnemål, slik de aller fleste andre får gjøre.

For enkelte studieretninger er poenggrensen for ordinært opptak betydelig høyere. Det er litt som å be noen klatre Mount Everest, mens de kun har pakket utstyr til Kilimanjaro. En ganske dårlig idé! Skal du for eksempel studere medisin i Trondheim, må du ha 61 i snitt om du søker med førstegangsvitnemål, mens du må ha 67,3 dersom du søker med ordinært vitnemål. Du ser forskjellen? Ganske svær.

Ekstrapoeng

Men vi har vel mulighet til å få noen ekstrapoeng? Joa. Så absolutt! To poeng for hvert år du fyller fra og med 20 år, samt realfagspoeng, språkpoeng, poeng for opptaksprøver og kjønnspoeng. Har du i tillegg avtjent førstegangstjeneste eller dratt på folkehøgskole, får du to poeng til. Det betyr at hvis du er riktig så god, så kan få åtte alderspoeng og to tilleggspoeng. Overflod?

La oss så si du fullfører videregående i en alder av 21. Du har hatt utfordringer med din psykiske helse og er lettet over at du endelig har fullført! Du har holdt fast ved legedrømmen, for du vil gjerne hjelpe andre i samme situasjon. Vitnemålet ditt lyser med 61,1 i snitt, altså akkurat godt nok til å rusle inn i Trondheim.

Men fordi du brukte fem år på å fullføre videregående, får du aldri sjansen til å konkurrere med førstegangsvitnemål. I stedet for må du søke med ordinært vitnemål, og da kommer du ikke inn. Da kan du enten vente på alderspoeng, ta ett år på folkehøgskole eller gå for jokeren: gamble på at snittet synker.

Tøff tid

For mange er videregående tøft, men man kommer seg stort sett gjennom. Ved sykdom eller av andre tungtveiende årsaker kan man få utvidet rett til opplæring (inntil fem år på studiespesialiserende). Og i tillegg har vi 23/5-regelen hvor scoren din når du er fylt 23 år, beregnes på grunnlag av de seks studiekompetansefagene. Det høres da ålreit ut?

Etter en tøff runde med kyssesyken og påfølgende utmattelse satt jeg plutselig i en båt jeg aldri hadde visst at fantes: M/S «Vi som ALDRI får førstegangsvitnemål». Det er en båt du absolutt ikke har lyst til å være fanget i, for dens skjebne er ganske lik Titanics. Er du riktig så heldig, kommer du deg i land.

Men ferden dit kan være seig, fæl og kald. Noen har utfordringer hjemme, andre må takle sykdom, dødsfall.

Løsningen er derimot enkel. Vi kan endre ordningen slik at førstegangsvitnemålet er gyldig to år etter fullført videregående opplæring. Dette vil ikke velte statsbudsjettet, men heller det motsatte! Du får ungdom som har slitt, tidligere ut i utdanning og arbeidsliv. Samtidig vil man kunne anta at faren for utenforskap minker.

Og det beste av alt? Det betyr vanvittig mye for de få det gjelder. Vi er kanskje ikke så mange, men vi er her ute. Og vi vil mye! Sykdom og andre hendelser i livet er straff nok i seg selv. La derfor førstegangsvitnemålet være gyldig to år etter fullført videregående opplæring, ikke kun t.o.m. 21 år – og gjør en real forskjell!

Det gjelder få, men betyr så mye!

Vil du lese mer fra våre Si ;D-skribenter? Ta en titt på disse:

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.