SiD

Først da jeg gråt så tungt at jeg ikke klarte å puste, fortalte jeg det til pappa

  • Jente (19)

Jeg er klar for å ta vare på min mentale helse, skriver innsender (19). Stanislaw Mikulski / Shutterstock / NTB scanpix

Man må godta at man har det tungt for å kunne gjøre noe med det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har det for bra til ikke å ha det bra. Virkelig. Med en trygg og god barndom bak et hvitt stakittgjerde burde jeg ikke hatt én eneste bekymring i verden. Bortsett fra den vanlige usikkerheten som hører med det å vokse opp, selvsagt.

Jeg er 19 år og usikker på alt fremtiden har å bringe. Usikker på studiet, usikker på meg selv, usikker på hvorfor jeg er så jævlig usikker. Litt skolepress og prestasjonsangst er vanlig. En skal prestere godt og være flink. Men slik jeg har det, det er ikke sunt.

Det tok meg et år å forstå

Å engste seg iblant har alle godt av, men en skal ikke engste seg syk. Jeg engster meg veldig. Jeg overtenker, og jeg overanalyserer. Jeg er redd for den skjøre linjen som skiller alt normalt fra sykdom. Den som skiller mental helse fra mental sykdom.

Jeg har det vondt iblant, slik man skal. Bortsett fra at jeg har det enda vondere. Det setter seg litt dypere hos meg. Jeg takler det enda litt dårligere sammenlignet med hvordan du ville taklet det.
Når jeg ikke har det bra, er det som om hjernen min ikke lenger er min. Jeg er ikke til stede slik jeg pleier. Jeg er sliten. Nesten hele tiden.

Det tok meg et år å forstå at det ikke er sånn det skal være. Det tok meg et år å forstå at mennesker har det kjipt iblant. Det er sunt å ha det kjipt av og til, og det er viktig. Det er sånn livet er. Men alle mennesker har det ikke så kjipt som jeg har det. Så kjipt skal det faktisk ikke være.

Jeg fortalte det til pappa

Det tok meg enda et år å gjøre noe med det. Først da hele kroppen gjorde vondt, da jeg lå alene på rommet og gråt så tungt at jeg ikke klarte å puste ordentlig. Da jeg ikke taklet tanken på å bli gammel: For var det sånn her livet skulle være?

Først da ringte jeg pappa. Først da skjønte pappa. Først da sa pappa at sånn her skal det ikke være. Først da hørte jeg etter.

Jeg får hjelp nå. Og det gleder meg. Jeg er lei av å være lei. Jeg er fortsatt lei, og jeg kommer til å være lei lenge. Men jeg er klar over det, og jeg er klar for å jobbe med det. Jeg er klar for å ta vare på min mentale helse. Jeg er klar for å hjelpe min mentale sykdom. Jeg er klar for å hjelpe meg selv.

Jeg er klar for meg.

Vil du lese mer om helse?

  1. Les også

    Tøffe gutter gråter også

  2. Les også

    «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre.

  3. Les også

    Ny WHO-rapport: Kunst har stor positiv helseeffekt



Les mer om

  1. Jobb
  2. Sykdom
  3. Helse
  4. Psykologi

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg er blitt trakassert og truet på grunn av de psykiske problemene mine

  2. SID

    Positive tanker og pusteøvelser. Skoletimene om psykisk helse har vært bortkastet så langt.

  3. SID

    Kan ikke alle bare ta seg sammen og tenke over hva de stapper i seg?

  4. SID

    Disse Si ;D-innleggene ble mest lest i januar

  5. SID

    Jeg er alene fordi jeg har valgt det selv

  6. SID

    Denne tiden kan være ekstra tung for enkelte unge mennesker