SiD

Min mors lille forslag endret livet mitt

  • Emil Torvik Griffiths
    Emil Torvik Griffiths
    19 år
Hvis ikke det hadde vært for min mors lille forslag, kunne livet mitt sett svært annerledes ut, skriver Emil Torvik Griffiths (19).
Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Min store lidenskap er å lage film. Kamerateknikker, dekning og klipp, det finnes ikke noe bedre. Jeg er aldri gladere enn når jeg jobber med et filmprosjekt sammen med vennene mine.

Likevel tror jeg ikke historien om hvordan jeg først oppdaget filmskaping kunne blitt en storslagen Hollywood-fortelling.

Mange har spennende og gøyale historier om hvordan de oppdaget sin store lidenskap. Noen blir drevet av et indre kall eller en sterk magefølelse. Andre forteller hvordan de arvet interessene fra familie eller venner, som å seile med onkelen sin, eller bake med fetterne sine.

Et forslag fra mor

Min begeistring kom ikke fra en indre stemme. Heller ikke fra arv. Heller ikke av å se spillefilmer og lure på hva som skulle til for å lage dem.

Min kjærlighet for filmskaping begynte i 2013 da min mor prøvde å finne noe jeg kunne drive med på fritiden. Hun lurte på om et filmverksted med kameraten min kunne vært kjekt. – Ja, hvorfor ikke?, svarte jeg.

Nå har jeg drevet med film i snart åtte år. Jeg har også flyttet til Storbritannia for å studere film på universitetsnivå.

Film er livet mitt

Før min mor spurte meg, hadde det aldri falt meg inn at film var noe man kunne drive med. Film var bare noe på TV-skjermen som underholdte meg når vennene mine var opptatte. Etter at jeg begynte på filmverkstedet, tok det noen år før jeg vurderte film som et mulig karrierevalg.

Hvis ikke det hadde vært for min mors lille forslag, kunne livet mitt sett svært annerledes ut.

Denne ene handlingen har også beriket livet mitt på en helt annen og særdeles fin måte. Hvis ikke jeg hadde begynt på filmverkstedet, hadde jeg ikke blitt kjent med mange av de festlige folkene jeg nå kjenner. Noen av dem er blitt mine nærmeste kamerater og gode støttespillere.

Film ga muligheter

Jeg hadde ikke møtt kurslederen min, som alltid var motiverende og lærte meg om en bransje jeg knapt hadde hørt om.

Uten film som motivasjon hadde jeg sikkert ikke søkt den videregående skolen jeg begynte på. Da hadde jeg ikke fått opplevd alt det vidunderlige jeg gjorde i løpet av mine tre år der.

Jeg dro til Tyskland og Romania, ble engasjert i elevrådet og fikk for første gang vist filmene mine til et publikum større enn bare familien. I tillegg fikk jeg lage min første delvis proffe film med det beste mannskapet jeg har jobbet med så langt, og en lærer som overbeviste meg om at film var veien jeg måtte gå.

Lurt å gripe sjanser

Man kan rett og slett ikke planlegge alt. Man kan gjerne prøve. Det er lurt å ha en plan, men man må være klar over at verden ikke alltid blir slik man har planlagt. Og det kan i bunn og grunn gjøre verden til en større fornøyelse.

Det er lurt å gripe sjanser. Selv når det gjelder aktiviteter du aldri hadde forestilt deg kunne være av interesse. Derfor er det kanskje ikke så dumt å spørre seg selv «hvorfor ikke?» litt oftere.


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen
  2. Film
  3. Livet