SiD

Fersk undersøkelse: To av ti personer under 30 år definerer seg som kristne

  • Amalie Lereng
    Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig
Når man sier man er ateist eller kristen, er det mange fordommer knyttet til det, sier kristne Ingrid Vatnar Olsen (20) og ateist Theodor Rene Carlsen (18). De er begge enige om at det viktigste i fremtiden blir å møte hverandre med respekt.

Samtidig oppgir seks av ti i samme aldersgruppe at de er ateister eller ikke-troende.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

– Jeg er ikke overrasket, ut ifra det jeg ser i min omgangskrets. Samtidig opplever jeg at flere setter spørsmålstegn ved egen tilværelse, uten nødvendigvis å definere seg som kristne, sier ateist Theodor René Carlsen (18).

Sammen med Ingrid Vatnar Olsen (20), som er personlig kristen, gjestet han Si; Ds podkast denne uken for å diskutere hvorfor stadig færre unge definerer seg som kristne.

– Jeg tror at det å tro på noe man ikke kan bevise, er vanskelig for mange i dag. Jeg tror likevel det er viktig å være kritisk og ikke bare tenke at alt skal bevises. Da er det ikke så mye igjen, sier Vatnar Olsen.

  • Hør podkasten med ett klikk her:

Mer akseptert med egne valg

Samtidig som færre definerer seg som kristne, har Humanistisk Ungdom, Human-etisk Forbunds ungdomsorganisasjon, opplevd en jevn økning i medlemmer de siste årene.

På tre år har medlemsmassen økt fra 846 til 1158 betalende medlemmer. Samtidig konfirmerer jevnt over 10 000 ungdommer seg borgerlig hvert år.

Nestleder i Humanistisk Ungdom Haakon Gunleiksrud mener det er oppsiktsvekkende, men ikke overraskende, at bare to av ti unge definerer seg som kristne.

– Min opplevelse er at tro og religiøsitet blir mindre viktig i de unges liv. Det har vært større fokus på kritisk tenkning i skolen og i samfunnet generelt. Samtidig som det er blitt mer akseptert å velge sin egen vei og ikke følge det en er oppdratt med. Dette fører til at flere ungdommer tar egne valg om hva de vil tro eller ikke tro på, sier han.

Sterke fordommer

Vatnar Olsen har vokst opp i et kristent hjem, men har hele veien vært opptatt av å ta sitt eget valg når det gjelder tro.

Ingrid Vatnar Olsen (20) og Theodor René Carlsen (18).

– Jeg opplever mye respekt når jeg sier jeg er kristen, men også mye dritt, for å si det rett ut. Ordet «kristen» kan være skummelt for mange. Det har så mange fordommer knyttet til seg.— Selv om folk respekterer meg, så lager de seg ofte et bilde av meg: «Hun er kristen, fy søren så kjip, drikker brus, spiser bolle og er i kirken, kan ikke drikke. Sykt kjipt liv», tenker mange. Men det er jo ikke det, sier hun.

Når man sier man er ateist eller kristen, er det mange fordommer knyttet til det

Ateistiske Theodor René Carlsen deler oppfatningen.

– Mitt inntrykk er at det er akseptert å tro, men samtidig: Når man sier man er ateist eller kristen, er det mange fordommer knyttet til det. Ok, du er kristen? Altså en trist og kjedelig type, som skal dømme deg til helvete.

– Og ateist? Da sitter du på internett og hater på kristne og skriver masse dritt. Vi blir nok også sett på som mer kritiske og kjedelige, men nå er jo vi majoriteten, ler han.

Vil tro på sin egen måte

Pål Ketil Botvar er forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) og har fordypet seg i forholdet Oslo-ungdommer i aldersgruppen 17–20 år har til tro.

I hans undersøkelser kom det frem at halvparten av ungdommene aldri bad til noen Gud eller tenkte på religiøse spørsmål, men at én av tre trodde på en guddommelig kraft.

– Jeg tror ikke det er blitt vanskeligere å kalle seg religiøs nå enn før. Men unge er nok redd for å bli plassert i bås og vil helst tro på sin egen måte og ikke i tråd med kirkens lære. Dette kan være grunnen til at mange avviser å kalle seg kristen, mener han.

– Dessuten kan begrepet «kristen» oppfattes på mange måter. Noen tenker vidt om dette – man er kristen fordi man ikke er muslim, mens andre tenker snevrere i retning av «personlig kristen».

Mange føler på tomhet

Dagens ungdom har fått merkelappen «generasjon prestasjon» av mange, og flere av dem sender inn innlegg til Si ;D-spalten, hvor de skriver om et stort tomrom og mangel på mening i livet. Kan dette føre til at religion gjør comeback?

– Det er jo en mulighet at flere unge kan ty til religion når de opplever mye press rundt seg. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg, sier Carlsen.

Tro og religiøsitet blir mindre viktig i de unges liv

– Gjennom troen har i alle fall jeg fylt opp et tomrom i meg selv. Det er digg å ha noe stødig i dagens samfunn. Hos gud er jeg god nok uansett, og jeg har funnet ut hvem jeg er. Check for selvrealisering, smiler Vatnar Olsen, som tror folk alltid vil søke etter noe mer.

– Så det vil ikke bli færre troende i fremtiden?

– Jo, det tror jeg. Om mediene og populærkulturen fortsetter i den retningen vi går i nå, vil det ikke lenger være like tillatt å ha én sannhet, sier Vatnar Olsen.

– Jeg tror i alle fall folk vil være mer alene med troen i fremtiden, blant annet fordi avstanden mellom stat og kirke blir større, sier Carlsen.

  • Hør podkasten med ett klikk her:

Du kan også lytte i Soundcloud, abonnere i iTunes gjennom å trykke her, eller søke på Aftenposten i din podkast-app.


Mer om tro?

Denne av Kristine Banggren (21) er mye delt:

Les også

  1. «Du trenger ikke tro på Jesus for å ha noe å lære av ham.»

  2. Derfor er Joel (13) overbevist av Bibelens innhold

Lærer Unni Helland:

Les også

Det er viktig å ha tilbud om julegudstjeneste, ikke minst der barn med kristen bakgrunn er en minoritet

Espen Ottosen i Misjonssambandet:

Les også

Når kristne julesanger synges, blir barn utsatt for religiøs forkynnelse. Jeg mener det er helt greit.

Mortensen og Frostlid i YouChat skriver om

Les også

det kristne sviket mot unge skeive

Liv-Christine Hoem (18):

Les også

I ni år ble jeg mobbet fordi jeg var norsk - og kristen.

Flere podkaster om ungdom?

Vi tester mindfulness på lufta. Med oss i studio har vi skeptiker Martine Halvorsen (18), kjent fra TV 2-serien Sykt Perfekt. Kan vår psykolog hjelpe henne å stresse ned i den hektiske hverdagen, eller er hun like skeptisk etter å ha prøvd?

Kan man operere navelen penere?

Jente (14): Navelen min ser ut som en kanelbolle. Kan jeg operere den? Lege Mina Adampour og psykolog Aksel Inge Sinding svarer på dette og flere innsendte spørsmål fra ungdom.

Hvor realistisk er «Skam»?

To elever ved Hartvig Nissen, hvor serien er spilt inn, gir deg svaret. De sier blant annet: — Det finnes hookefester, der det ikke er skam å hooke med flere på en kveld.

Les også

Der har «Skam» truffet skikkelig!

Les også

Her kan du høre alle Si ;D-podkastene!

Følg Aftenposten Si ;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

Les mer om

  1. Kristendom
  2. Religion